Ronja Lillepuzdatter av Skånevik f 300509 – d 021221
I dag har det gått 3 år siden jeg måtte ta den tunge og vonde beslutningen og la den fine, rampete og herlige Ronja få sovne inn for aller siste gang.
Etter å ha fått påvist diabetes i august samme år, orket ikke kroppen mer til tross for daglige doser med insulin.
Jeg savner henne fortsatt, og kommer nok alltid til å gjøre det ❤️
10 kommentarer
Dyrene har også “personlighet” som gjør at man vil alltid savne dem ❤️
Ja det er ganske sikkert, og begge mine har hatt/har sterke og fine personligheter 🥰
En savner dyra sine, de gir så mye mens vi har dem. Ronja er fantastisk nydelig der hun sitter i vinduet <3
For meg har kattene blitt barna mine, og da blir savnet også stort når en av dem blir borte ❤️ Akkurat dette bilde av Ronja er et av mine favoritter. Klems 🤗
Fine Ronja, – skjønner godt at du savner henne ❤️ Dyr man har i hus blir som en del av familien, og det er vondt når de ikke er mer. 🥺 Godt du fortsatt har Vinja 🥰
Ja Ronja var en fin pus, og det var så trist at hun ble så syk at hun måtte få slippe. Det er kanskje sånn at man får et nærmere forhold til de dyra man har inne hos seg selv. Veldig glad at jeg har Vinja, som har sine utfordringer hun også, og håper at jeg får beholde en god stund til. Klems 🥰
En så flott pus. Forstår du savnet <3 Savner fortsatt min Mr Sniff… og kommer nok som du, alltid til å savne den, om en ikke så sterkt som i begynnelsen.
Ronja var en herlig pus, og ja savnet var nok mye sterkere i starten. Nå dukker det opp i nye og ne og selvsagt på årsdagen da hun sovnet inn ❤️
Forstår godt at du savner henne ❤️
Ja du vet kattene mine er og har vært som barna mine, og da blir savnet stort når de blir borte 🥰