Da jeg sto nede på Jernbanetorget å ventet på t-banen i går ettermiddag, ble jeg var en kar som gikk å pratet til folk. Helt tilfeldige personer som enten satt eller sto å ventet på at deres bane skulle komme. Akkurat hva han sa fikk jeg ikke med meg, selv om han snakket høyt. Det kommer jo stadig baner inn, og da kan man nesten ikke høre seg selv tenke en gang.
Denne karen så ganske sliten ut, og så ut som han kunne ha hatt eller hadde en avhengighet til forskjellige narkotiske stoffer. Dette var bare en observasjon fra meg, ikke sikkert han var det!!! Vel, folk ble veldig opptatt med mobilen da han nermet seg, og hadde de ørepropper så fortet de seg å sette dem inn. Han ble etterhvert ganske irritert på at folk ikke gadd å svar han, og han hevet stemmet noen desibel. Innen han kom til meg gikk han å satt seg på krakken. Da min bane kom, skulle han med den han også.
Jeg hørte han prate et sted bak meg hele veien opp til Skøyenåsen hvor det viste seg at vi begge skulle av.
Vet ikke hvorfor folk var så redde for å snakke med han, kanskje de syntes at han så skummel ut siden han var kledd som på bildet ovenfor. Eller kanskje det var for at han så litt sliten ut, og slang litt i draga.
Da vi begynte å gå ned fra banen, fortsatte han å prate til folk uten at de svarete. De hastet forbi, eller stoppet opp for å hente mobilen eller rote i veskene sine i håp om at han skulle fortsette å gå. Da ville de slippe å måtte prate med ham. Selv er jeg ikke så fjollete så jeg gikk et par skritt bak han. Plutselig snudde han seg, og spurte om han kunne spørre meg om noe. Det eneste han ville vite var om jeg viste hvilken måned påsken var, og om den kom tidlig eller sent. Akkurat det kunne jeg fortelle han, og da smilte han å øynene lyste opp.
Da er det jo vår da jo, sa han så fornøyd. Snøen er borte og det er varmt i været, er ikke det koselig å tenke på da sa han å så enda mer fornøyd ut. Du er kanskje så heldig at du har hytte du, fortsatte han. Noe jeg sa at jeg ikke hadde. Nå ja, sa han det går jo fint ann å kose seg her i byen også. Så takket han for informasjonen å gikk videre.
Konklusjon: han var verken skummel eller farlig, men ville bare ha svar på et par spørsmål.
#talkingtome #skummel #skremmende #sliten #spørsmålogsvar #spørsmål #svar #februar #onsdag #blogg
Det er mange skjebner og man kan oppleve mye rart. Fyren hadde tydligvis behov for kontakt, mulig påvirket av stoff eller gikk hos psykolog. Det veit ingen av oss. Man blir en erfaring rikere når man slike personer, det er sjelden det er noe vondt i slike men man bør være på vakt. Møtt mannen før? Hørt flere tilfeller før om slike personer, kan være slitsomt i lengden. Mulig mannen trengte litt sosial omgang der og da pga noe bare han vet.
tenker du gjorde dagen hans bra til slutt,nei vi behøver ikke alltid være så redd for å svar om noen har et spørsmål på tungespissen
Ja det er nok det at folk er redde..Ikke uvilje..men tar man seg tid til å vise de verdighet…så får man som regel det igjen..Mannen min jobber med slike, og han sier det også..vis de verdighet, og du får ikke noe bråk..Synd..men man kan jo ikke fjerne en redsel..jeg er nok litt sånn selv..liker ikke fulle folk og rusa personer..blir utrygg..Det var godt DU turde, og viste han litt vennlighet! Flott!
Det er sant, man skal ikke dømme uten å vite,
Helge: Karen, som nok er i slutten av 30-årene, bor i nærområdet. Jeg har sett ham mange ganger, og jeg tror ikke han er farlig bare kontaktsøkende. Når det er sagt så skader det ikke å være litt på vakt vettu :o))
fruensvilje: Ja du skulle ha sett hvordan ansiktet hans lyste opp da jeg svarte han, det gjorde i allefall min dag bedre :o))
dvergpinschere i mitt hjerte: Jeg har i grunnen aldri vært redd for noen, og prøver å være vennlig mot alle. Om en narkoman spør meg om noe, så svarer jeg alltid på en pen måte. Jeg har hatt venner som dessverre har havnet på skråplanet, og det å inkludere og respektere dem var noe de satte stor pris på. Det føles i allefall godt å tenke på at man gjorde det den gangen, spesielt da noen av dem ikke er blandt oss lenger!
Siv Svanem: Det har du helt rett i :o))
Så flott at du svarte han, så han endelig fikk svar på spørsmålet sitt! Mange var nok redde for at han skulle bli innpåsliten og følge etter dem om de brydde seg. Moren min hadde diabetes, og fortalte om enkelte som ikke fikk hjelp om de hadde føling, fordi andre trodde de var fulle. Alle trenger å bli sett, – selv passer jeg på å si hei til tiggere og andre, fordi jeg håper at det skal gjøre dagen deres bedre.
Bra noen tenker som deg. Man skal ikke dømme boken på coveret, kan gå glipp av mye fint da 🙂
Ja, folk blir ofte litt stressa. Jeg blir det selv noen ganger også. De er jo ikke noe FARLIGE, men noen blir litt slitsomme. Og henger over en.. Og sure. Men det er mest alkoholikere føler jeg, ikke de narkomane.. Man vil jo ikke begynne å krangle med de heller. Men de fleste er jo IKKE sånn…så man burde gi seg litt tid innimellom..:-) Så fint du kunne svare på spørsmålene hans 🙂
Miro76.blogg.no: Man skal alltid vise sine medmennesker respekt, så får du som regel det tilbake igjen :o))
frodith: Jeg kan godt forstå at folk blir stressa av en fyr som hovrer over dem, og ikke vil gå. Min erfaring er å være høflig å svare på de de spør om. Er det penger eller de selger bladet sitt, igjen svar høflig uansett om man ikke gir noe. Har aldri hatt noe ubehag da, men de som overser eller svarer surt, ja de får som regel svar på tiltale….
Synes det var tøft gjort av deg. For det letteste hadde jo vært å bare gjøre som “alle andre”….Fint innlegg. man får noe å tenke på
maiken: Jeg har aldri vært redd for de som er litt slitne, enten pga narkotika eller alkohol. Da jeg begynte å jobbe, for veldig mange år siden, var mest alkholikere å se i Oslo. Møtte alltid en venninne i lunchen, og da kom de alltid bort til oss for å prate. Vi hadde alltid tid til dem, og behandlet dem med respekt noe de satte enormt prist på. Det hendte de spurte etter penger til øl, men da kjøpte vi heller mat til dem… Helt happy for det var de ikke bestandig, men tok i mot med et lurt smil ;o))
Hanne Beate: Man skal vise alle mennesker respekt, selv de som er kommet på skråplanet. Faren min hadde også diabetes, og jeg trodde mange ganger i begynnelsen at han hadde smakt på flasken. Det var i de tilfellene hvor blodsukret var alt for lavt…