Da jeg kikket ut etter å dratt opp rullgardinen på morgenen i dag og så den skøytebanen utenfor, tenkte jeg i mitt stille sinn at dette skulle bli gøy. Selv med brodder ville det bli ganske hasardiøst å komme seg ut av gården. Heldigvis for meg og andre som skulle på jobb, kom vaktmesteren og strødde godt overalt. Så uten å flakse med armene, så klarte jeg å komme meg fram til garasjen i god behold, puh!
Bare for å være på den sikre siden tok jeg å slang broddene i vesken, for det er ikke godt å si hvordan det blir når jeg skal hjem igjen. Da har det sikkert smeltet en del, og singelen har forsvunnet ned i isen…
Bortsett fra at det er veldig glatt over alt, så er det igjen blitt blå himmel å sola har så smått begynt å kikke fram. Akkurat det gjør veldig godt etter flere dager med snøvær, etterfulgt av regn.
Utenfor vinduene pøser regnet ned, og vanndråpene spruter langt opp over vinduene mine… Jeg kan se at det er glatt på fortauene, så skal man ut å gå er det greit å ha brodder på støvlene. Ute i gården lå det ganske mye snø i går, og selv om det ser ut som det fortsatt ligger snø, så er det masse vann under. Trenger nok gummistøvler bare for å komme bort til papirkontaineren eller garasjen.
Jeg er fortsatt pjusk, og har holdt meg i ro her hjemme i dag. Det kjennes ut som om det går den rette veien, og jeg er klar for jobb igjen i morgen. Det skal bli godt å komme inn i vante rutiner igjen ;o))
Nå fikk jeg jammen besøk, så da får jeg skrive litt mer senere. Ha en fortsatt fin dag :o))
I dag har snøen lavet ned over Oslo hele dagen, og det bare fortsetter nå i ettermiddag. Det er meldt kraftig regn, så det spørs vel hvor lenge den siste snøen blir liggende. Jeg har vært og er pjusk i dag, så jeg har vært hjemme… Føler meg fortsatt uggen, men er noe bedre enn tidligere i dag heldigvis.
Jeg fant jeg fram Canon kamera mitt for å ta noen vinterbilder ut av stuevinduet. Følte litt for å leke meg litt, og det finnes mange morsomme funksjoner på kamera. Et av dem er å ta et bilde, og så produserer kamera 4 bilder hvor av 3 av dem er med filter.
Det er ikke så ofte jeg bruker Canon kamera lenger, for det blir til at jeg bruker mobilen ettersom den alltid ligger i lommen eller vesken. Nå tar ikke kamera noe speilrefleks, men et lite hendig kamera som også får plass i lommen ;o)) (Canon IXUS) Ikke er det bare lite og hendig, men det tar også ganske gode bilder ;o))
I 10 år har Åge Sten Nilsen stått på scenen med The show must go on, men nå er det altså slutt. Selv har jeg vært å sett forestillingen 4 ganger, tror jeg at jeg ble enig med meg selv at det ble. Jeg har “digga” Queen helt siden jeg var tenåring, og så da dette showet ble satt opp første gangen var det en drøm.
På fredag var Bestisen og jeg i Lillestrøm Kulturhus for å se den siste forestillingen, som også var en ekstraforestilling, og jeg gledet meg noe helt vilt og hemningsløst. Jeg ble ikke skuffet, for Åge og resten av gjengen leverte på alle plan. Denne gangen hadde de tatt med en del låter, som ikke akkurat er av de som blir spilt på radioen. Noen av dem kunne jeg faktisk ikke huske at jeg hadde hørt før, og de var fra starten av karrieren til Queen.
Etter det jeg kunne se var det ikke en tom stol å se i salen, så forestillingen var nok utsolgt. På de andre showene jeg har vært, har det vært en mix av unge og litt eldre publikummere. Denne gangen var det nok flest av den eldre garden, og med det mener jeg fra min alder og oppover.
Det var lov å ha med seg drikke inn i salen, og en del valgte da å kjøpe øl. Enkelte ble nok litt ekstra happy, og tok litt av under showets gang. For de som var i følge var det kanskje ikke så gøy, men for oss som så på var det nok litt det, hihi!! Ofte er det jo sånn, at drikker man øl så må man jo også på toalettet ganske ofte, og da må jo alle reise seg… Heldigvis for oss satt alle i ro på vår rad under showet ;o))
De aller fleste går rundt å storkoser seg over at vi endelig har fått ordentlig vinter, og det gjør i utgangspunktet jeg også… Så lenge det ikke blir så veldig kaldt ute, for da har jeg mest av alt lyst til å være inne i varmen. Da sitter jeg å kikke ut av vinduet, og tenker på da dagene er lengre, varmere og solen står høyt på himmelen.
Sånn som dette ;o)) For det er jo lov til å lengte litt er det ikke?
Det å komme seg ned alle bakkene og til t-banen på morgenen var litt av en utfordring… Enkelte steder var ikke fortauet brøytet, så jeg måtte gå i gaten på en smal sti. Det siste stykket ned mot stasjonen, så det ut som om folk hadde gått i sporet til den som først gikk der. Å den personene var jammen langbent….
Før jeg kom så langt som ned i gaten skulle jeg gå ned en sti langs blokken, men i enden ble stien blokkert av en diger snøhaug. I stedet for å gå tilbake valgte jeg å gå over gresset, hihihi for en idiot jeg er, noe som ikke var så smart. Halvegs tro jeg igjennom en gammel snøskavel under nysnøen, og høyre benet sviktet å jeg ramlet overende i snøen. Ettersom det var rikelig med snø, så slo jeg meg ikke, men jeg hadde litt problemer med å komme opp igjen, hihi!!
Jeg vet ikke hvor folk hadde gjort av seg, for det var nesten ikke biler å se på veien. Inne på t-banen var det flere ledige seter, ikke den haugen, men såpass at man kunne velge hvor man ville sitte. Kanskje folk kikket ut å så all snøen, og så tenkte de at nei jeg tar en feriedag i dag…!!
Håper du får en fin dag, uansett om du bor et sted hvor snøen laver ned, eller om sola skinner ;o))
Det eneste som minnet meg på jula når helgen startet, var min fargerike belysning ute på balkongen. Som den eneste på kilometers omkrets med farget belysning, skilte jeg meg helt klart ut. Derfor fant jeg ut at det var på høy tid å ta den ned… Jeg klatret opp og ned av gardintrappen som en apekatt, uten at knærne protesterte noe nevneverdig, hihi!!
Jeg passet meg dog for å vri for mye på meg, men i stedet gå ned og flytte gardintrappen oftere… Hadde nemlig frisk i minnet hva som skjedde da jeg hang de opp. Da klarte jeg å pådra meg ryggvondt som ikke ville slippe hele uken jeg hadde ferie. Denne gangen kom jeg fra nedpakkingen uten noen varig men ;o))
Jeg hadde veldig mye belysning på balkongen, og det ble veldig tomt å rart og litt mørkt da alt var nede… Nå har jeg annen belysning der, så det er ikke bekmørkt heldigvis ;o))
Helt siden jul har amaryllisen min stått så fin, og blomstret hele tiden. Den kom med 3 stilker, og de første som kom fikk alle 4 blomster. Nå er det bare en stilk igjen, og blomstene springer ut en etter en. Denne siste stilken er superlang, så jeg måtte feste den til bøylen med en strips. Den holdt nesten på å velte på formiddagen i dag, så den bare måtte få litt ekstra støtte.
Er jeg heldig nå, så har jeg blomster på den i kanskje 14 dager……, håper!!!
Det var en stund siden vi har hatt en kreativ ettermiddag og kveld, Bestisen og jeg, men i går var det dags… Vi bytter jo på å være hos hverandre, og i går var det Bestisen som inviterte. Det er på mange måter bedre å være hos henne, for hun har nemlig mye større kjøkkenbord. Vi trenger et stort kjøkkenbord, for å få plass til alle fargeblyantene våres… Å vi har mange begge to ;o))
Lenge så favoriserte jeg å bruke tusj når jeg fargela, men så fant jeg jo disse flotte fargeblyantene hos Wish som du kan lese om i et tidligere innlegg HER. Det er jo alltid et sjansespill å bestille slike ting på nett, for man aner jo ikke hvordan de er. Farger de jevnt, er de for harde, for myke eller brekker de hele tiden. De var helt perfekte, og utrolig gode å fargelegge med ;o))
Det var denne tegningen jeg holdt på med sist gang jeg skrev om dette, men den tar tid. Masse detaljer og småting som tar tid å gjøre ferdig. Jeg ble ikke ferdig i går kveld heller, men jeg har ikke noe hastverk ;o))
Tidligere i uken snakket vi om hva vi skulle ha til middag, og valget falt på fiskepudding og reker i skjell… Dette er en rett jeg skjelden lager bare til meg selv. Egentlig ingen grunn til at jeg ikke gjør det, for det er superenkelt, rask å lage og veldig godt. For mitt vedkommende har det lett for å bli veldig mye kjøtt i desember og litt ut i januar, så det var en velkommen rett.
Jeg var nok ikke 100% engasjert i fargeleggingen, noe som gjør seg gjeldende ved at jeg bare blir sittende å glo på tegningen. Klarer ikke å finne ut hvilken farge jeg skal bruke, eller som passer sammen med de rundt. Så jeg var nesten litt glad når “Hver gang vi møtes” begynte, og jeg kunne konsentrere meg noe annet. Forhåpentlig syntes jeg det er mer spennende neste gang vi setter oss ned for å være kreative ;o))
Når jeg våknet til morgenen i dag, var jeg forberedt på at jeg skulle være så støl i kroppen etter treningen i går. Til min store glede var jeg ikke støl i det hele tatt. Kroppen føltes heller ikke tung og daff som ofte skjer med meg dagen etter en økt.
Knærne mine er alltid stive og vonde om morningen og sånn var det i dag også, men allikevel ikke så stive og vonde som de har vært de siste månedene. Etter at jeg ramlet på Allehelgenssøndagen har kroppen bare forfalt, for jeg har jo ikke orket å trene så mye. De gangene jeg har trent har det stort sett bare vært armene som har fått jobbe, for høyre benet mitt har vært så smertefult. Nå ser det ut til at det begynner å snu seg sakte i riktig retning ;o)) Licensed from: leeser / yayimages.com
Jeg er ikke en person som setter opp nyttårsløfter, for jeg klarer aldri å holde dem allikevel. Nå har jeg satt opp et, og det har jeg tenkt til å holde. Det går ut på at, uansett hvor dårlig form jeg er så skal treningstimen holdes. Jeg har også sagt fra til Vegard (terapeuten) at hvis jeg skulle syte og klage, og si at nei det der orker jeg ikke, skal han være streng å si at JEG SKAL gjøre øvelsen allikevel.
Før jeg ramlet var kroppen min begynte å respondere bra til treningen, og jeg klarte å utfordre meg selv til å jobbe hardere. Målet er at jeg skal være der igjen om ikke så lenge, og jeg gleder meg til at jeg skal orke å gå på lengre turer igjen med kamera rundt halsen. En annen ting jeg gleder meg til, er å klare å sitte på huk igjen å komme opp igjen uten hjelp. Der er jeg ikke i dag… Det føles godt å ha noen mål å strekke seg etter ;o))
