Sommerferien er jo til for late dager, hvor man slipper å sette alarmen på og ta ting litt på sparket. Vel, min sommerferie pleier jo å være litt sånn. Så har man jo de dagene man må opp, for at man har bestemt at man skal ta seg en lang tur. En sånn tur som er avhengig av om det blir fint vær, og da sitter man å studerer alle værsider for å finne ut hvilken dag det blir best vær.
Denne sommerferien har jeg faktisk tenkt at jeg skal sette alarmen på “nesten” hver dag. Hvorfor skal jeg nå gjøre det da? Jo, for at jeg ikke skal sove bort de fine sommermorningene, hvor jeg kan starte dagen på balkongen med en kaffekopp før jeg bestemmer meg for hva jeg skal gjøre. Kanskje jeg helt enkelt bare blir sittende der å nyte solen med en god bok i hånden :o))
Det er også en annen liten baktanke med dette, og det er at jeg skal forsøke å snu døgnet noen hakk. Det siste året har det blitt til at jeg har lagt meg senere og senere, de dagene jeg ikke må tidlig opp neste morgen. Jeg ender da opp med å ødelegge hele dagen for meg selv. Kanskje jeg klarer å gå den tunge veien opp fra å være D-MENNESKE til A-MENNESKE i løpet av ferien, for en prestasjon det ville ha vært :o))
Det ER siste dag på jobb for meg i dag, innen jeg starter en måned med ferie… Jeg kjenner at det kribler litt ekstra i kroppen, og jeg må jobbe litt med meg selv for konsentrere meg om det jeg skal gjøre…;o))
Det ble sommervarme i dag også etter som formiddagen gikk over til ettermiddag. Sola varmet fra en nær skyfri himmel da jeg gikk fra jobben rett før kl 15. Jeg hadde ikke vært på graven til foreldrene mine siden mamma hadde bursdag i juni, så jeg bestemte meg for å svinge innom for å luke litt å se til blomstene.
Jeg var ikke så bekymret for at blomstene skulle ha tørket, for graven ligger like ved et av uttakene til vanningsanlegget. Derfor blir blomstene jevnlig vannet hele sommeren. Da jeg var å tente lys for mamma i juni var det 6 knopper på rosen, som var på veg til å springe ut. De burde fortsatt ha stått i blomst, men det var ikke noe bevis for at de i det hele tatt hadde vært der. Mest sannsynlig rådyrene som har vært på ferde igjen.
Det eneste jeg trengte å gjøre i dag, var å luke litt rundt blomstene og kantene. Det er litt lite jord der, noe som resulterer i at blomstene ligger litt lavt. Akkurat det får jeg ikke gjort så mye med nå, men jeg skal ta med en jordpose når jeg skal plante til høsten så blir det bra :o))
På veg tilbake til bilen stoppet jeg under et tre for å ta noen bilder, og da kom en liten bie å surret rundt ørene på meg. Jeg hadde bare mobiltelefonen med meg, og prøvde så godt jeg kunne å få et klart bilde. Vet ikke helt om jeg klarte det….!!
Jeg følte meg litt leken, og tenkte at nå skulle jeg prøve meg på noen skyggebilder… Det ble bare et som kunne vises fram, hihi. Kan nok ikke måle meg med Frodith og hennes livlige skygge. En mann gikk å snakket i telefon, og da jeg sto å laget rare figurer og tok bilder begynte han å le, hihi! Det gjorde jeg også saktens :o))
Nå har klokka løpt fra meg igjen, og jeg må se å komme meg langt under dyna. I morgen er det nemlig siste arbeidsdag for meg før jeg tar 4 uker ferie, og det er jo greit å være litt utvilt :o)) God Natt.
For litt over en ukesiden bestilte jeg nytt deksel til den nye mobilen min fra Wish, og siden har jeg gått rundt å ventet på at det skulle ramle ned i postkassen min. Jeg har skjønt at de fleste eller kanskje alle dekslene kommer fra Kina, og første gangen jeg bestilte derfra tenkte jeg at det ville ta veldig lang tid. Det så slik ut på bekreftelsen, men varene kommer lenge før datoen.
I dag kom det nye dekslet mitt, og jeg er superfornøyd med det, og helt ærlig så syntes jeg det er mye finere “in real life”. Når man bestiller på nettet så vet man ikke alltid hva man får, og det hender at ting ikke helt lever opp til de bildene man har sett. Denne gangen gjorde det faktisk det :o))
Samtidig som jeg bestilte dekslet, så bestilte jeg også en ny klokke og en stor rosa lommebok. Sistnevnte er vel mer en mellomting mellom lommebok og veske. Krysser fingrene for at det ikke tar så lang tid før de også dukker opp :o))
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men når jeg får lønningen inn på konto liker jeg å betale unna alle regningene mine med en gang. Vet mange lar regningene betales fortløpende når de har forfall, men da føler jeg at jeg mister kontrollen over hvor mye som står på konto.
De fleste regningene mine kommer på e-faktura, mitt eget valg, med noen unntak. Et av disse er Telia fakturaen min, som går som avtalegiro. Alt dette har gått helt knirkefritt til nå, hvor det plutselig ble bråstopp på nevnte faktura. Jeg hadde helt glemt at det er satt en grense for hvor stort beløp som kan belastes på avtalegiroen, og da jeg byttet til en ny mobiltelefon i forrige måned ble denne første regningen mye høyere enn det jeg pleier å ha. Enden på visen var jo at betalingen ble stoppet på grunn av maksgrensen….
Jeg trodde først at banken måtte endre maksgrensen, men etter å ha romstert inne i nettbanken en stund, fant jeg ut at dette kunne jeg heldigvis ordne selv med noen tastetrykk. Det er så greit at man kan fixe og ordne selv, mange av de tjenestene som før krevde en papirmølle før andre utførte oppgaven.
Liker du å klare diverse tjenester selv på nettet, eller foretrekker du at andre utfører dem for deg?
Min kjære pappa var en av de yngste i en stor søskenflokk, og jeg den yngste av alle søskenbarna. Dette resulterte i at min farmor og farfar gikk bort når jeg var henholdsvis barn og tidlig ungdom. Min farfar det året jeg fylte 7 år, og min farmor da jeg i tenårene.
Jeg har derfor ikke så mange minner om dem, og det har nok vært et savn. Søskenbarna mine snakket jo om ting de har opplevd sammen med dem, og jeg slukte alle historiene og la dem på minne. Husker at jeg var litt misunnelig på dem som fikk ha dem lengre i sine liv enn jeg fikk.
Min mor tok dette bilde av min farfar Anton Marius, og jeg er veldig glad i bilde. Kanskje for at det minner meg om min egen far, da de var veldig like av utseende. Jeg har ofte lurt på hva han tenkte på der han satt, med pipen sin i hagen utenfor det lille hvite huset de bodde i.
Det koselige lille huset og hagen lå i Stange, rett bak hovedgata, men det er borte nå siden mange år. Nå er det lave blokker over hele den lille plassen, noe jeg så da jeg besøkte Stange i fjor sommer. Trist, men sånn er det bare….
Lever fortsatt dine besteforeldre, eller mistet du dem tidlig?
Jeg er som mange andre glad i å ta bilder, og legge de ut på sosiale medier. For det meste er det Instagram jeg bruker, hvor jeg kan dele mine bilder samtidig som jeg kan følge andre med samme interesser som meg. Dette er noe som gir meg stor glede, både det at andre liker mine bilder og alle de flotte bildene til de jeg følger legger ut.
For en stund siden begynte menn, tror jeg da, som ser ut til å være amerikanske med noe merkelige navn, å følge meg. Til og begynne med begynte jeg å følge dem også, men oppdaget veldig raskt at de ikke var ute etter å “bare” like bildene mine. Nei, disse karene var kun ute etter å begynne å chatte med meg på Instagram.
Jeg var ikke interessert i sitte å chatte med folk på andre siden av jordkloden på Insta, og forklarte høflig at jeg kun brukte dette til å dele bilder. Noen var OK med det, og jeg hørte ikke noe mer fra dem. Så var det de andre da… De ville ikke høre, og de ble etter hvert så innpåslitne at jeg måtte blokkere dem for å bli kvitt dem.
De siste månedene har det bare blitt verre og verre… Nå er det ca 5 – 6 om dagen som begynner å følge meg, og som rett etter begynner å sende meg meldinger som. Hello beautiful med et hjerte, Thank you for allowing me to follow you, I just fell in love With you osv. Jeg har sjekket ut Instagram-kontoen til alle sammen, og det er bare noen få bilder som er lagt ut for maks en måned tilbake. Det er alltid noen bilder av et ungt barn sammen med dem. Om disse mennene er hva de sier de er eller om det er noe lureri bak vet jeg ikke…
Bare i dag har jeg blokkert 7 stykker, og helt ærlig så begynner jeg å bli ganske lei. Jeg har en åpen profil på Instagram, noe jeg har lyst til å fortsette med også. Jeg var inne på tanken å endre profilbilde mitt til et med bare tekst, hvor jeg skulle skrive at dersom akkurat “DU” velger å følge meg bare for å chatte…, glem det!!
Litt nysgjerrig på hvorfor jeg får så mye av dem, og det er ikke for at jeg er så VAKKER, men kanskje det er de hæsjtagene jeg bruker som de hekter seg på??
Er du på Instagram? Er du også plaget av at ukjente menn/personer som vil chatte på Instagram?
Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg i løpet av et år, våkner og føler meg helt utvilt, samt at kroppen er i ganske godt humør, og knirker minimalt når jeg står opp av senga.
I dag hadde jeg en sånn morgen, og det kjennes helt fantastisk ut :o)) Jeg våknet til og med før klokken ringte å trodde med en gang at jeg hadde forsovet meg, for jeg våkner jo nesten aldri uten at alarmen larmer på nattbordet. Klokken var bare 05:45, og jeg ble liggende en liten stund å bare nyte at det var en fin dag.
Ute hadde sola så vidt begynt å kikke igjennom løvverket oppe i skogen, og fuglene kvitret sin fineste morgensang. Oj så poetisk og perfekt dette hørtes ut, hihi, men det var sånn det var.
Ettersom det er så mange på ferie rundt om i bydelen, var det nesten ikke et menneske å se og svært få biler som brølte ned gaten. Hadde det vært en feriedag i dag, hadde jeg ruslet ut på kjøkkenet å brygget meg en kopp kaffe å satt meg på balkongen. Det må jeg nok vente med til neste uke, for jeg har igjen å jobbe ut denne uken først.
Når det egentlig startet er jeg ikke helt sikker på, men det var nok før jeg fylte 30 år… Plutselig så begynte huden å flasse av fingrene mine, og jeg var knusktørr på hendene og fingrene. Jeg hadde mest lyst til å dyppe hendene i olje, og så gå rundt med dem knyttet, ettersom det var mest behagelig.
Jeg var hos fastlegen og hos diverse hudleger uten at de kunne fortelle meg hva som var årsaken. Den siste hudlegen jeg var hos ba meg kjøpe kortisonsalve, som er veldig fet… For å ikke kline ned alt jeg tok i måtte jeg gå med bomullsvanter. Til slutt ble jeg så lei dette klinet, og gikk til helsekostbutikken å fikk foreslått den norske kremen Agrosan. Den er min redning.
For en måned siden var jeg hos Body Shop hvor de hadde noen kremer som damen i butikken skrøt veldig av. Jeg tenkte at jeg kan jo prøve dette, og se hvordan det fungerer. Den typen jeg kjøpte var med mandelekstrakt og honning, og duftet helt fantastisk. Til å begynne med fungerte kremen veldig fint, men så kom noen kjente symptomer som ikke var til å ta feil av. Jeg følte meg tørr, så tørr at det var ekkelt å strekke ut fingrene. Like etter begynte det…….
Bildene over her beskriver ikke helt hvor ille det har vært… Jeg tok disse i dag, og utbruddet er på god veg tilbake å nå ser det nesten bra ut sammenlignet med hvordan det var. For et par dager siden satt jeg og klippet hudfiller av fingrene mine. Det var sårt og ømt. Jeg smører Agrosan på hendene flere ganger om dagen, og jeg tenker at om ca 3 dager er utbruddet mer eller mindre over for denne gangen. Så lenge jeg ikke prøver å smøre på noe annet enn min gode Agrosan, så vil ikke neste utbrudd bli like ille som dette har vært. For det blir et neste!!
Ettersom jeg ikke har noen oppvaskmaskin, så må jeg være det selv…. Derfor blir det nå engangshansker på denne damen noen dager fremover. Det er enda godt at jeg var på Staples for en uke eller så siden å kjøpte et par nye esker.
Det er veldig hyggelig være turist i egen by, og i går var bestisen, kusinen og jeg en tur på slottet å ble guidet rundt i noen av rommene. Været var ikke helt med oss fra morningen og formiddagen, hvor det regnet ganske kraftig og det var klamt og ekkelt. Vi lot ikke det ødelegge dagen for oss, og kledde oss deretter :o))
Som ekte turister tok vi t-banen opp til Nationalteateret, og ruslet deretter oppover mot slottet.
Vi var på langt nær ikke de eneste turistene i Oslo i går… Høylydte amerikanere og japanere som vi først trodde gikk med spaserstokk, men som viste seg å være selfiestenger, hihi!! Selv hadde jeg glemt å lade kamera mitt, så alle bildene i innlegget er med iPhonen min.
Jeg hadde ikke noen selfiestang, men lange armer så jeg klarte da å få et bilde av meg selv med slottet i bakgrunnen :o))
Veldig mange turister flokket til, og ville ha bilde av seg selv sammen med gardistene. Så turist var ingen oss, så vi nøyde oss med å ta bilde av dem. Personlig så syntes jeg bildet ble bedre uten at jeg var med på det, hihihi!!
Vi hadde fått beskjed om å møte opp på baksiden av slottet, og vi var tidlig ute så vi måtte vente med å komme inn. Da det ble vår tur, måtte vi først igjennom en sikkerhetskontroll som var akkurat som på flyplassen. Inne på slottet måtte vi låse inn vesker, jakker og mobiltelefoner, samt ta på oss plastposer på bena.
Vår guide het Camilla, og hun kunne virkelig sine ting og gjorde turen rundt på slottet veldig interessant. Jeg er jo, som jeg har nevnt før, veldig interessert i historie og gamle bygninger så dette var midt i blinken for meg. En god del av de tingene hun fortalte om, viste jeg fra før, men det var en god del nytt også. Litt rart å komme inn å se rommene som kongeparet bruker når de er på slottet. Den store overraskelsen for meg var når vi kom opp trappene til den etasjen slottsbalkongen er. Jeg har alltid innbilt meg at det var et stort rom innenfor balkongen, med det var rett og slett bare en trappeavsats, en stor en vel og merke. Ut på selve balkongen fikk vi ikke lov å komme, men vi hadde en fin utsikt fra vinduene også. Rundturen tok omtrent 1 time.
Det eneste som var negativt med besøket var at noen av de besøkende, ikke klarte å holde munn når guiden pratet. Det er store rom hvor lyden bærer, og når man står midt i mellom to samtaler er det ikke så lett å få med seg det som blir sagt. De aller fleste snakket lett sammen da vi gikk fra rom til rom, men vi var stille når guiden snakket.
Det var ganske klamt og varmt inne, så det var godt å komme ut. Der var himmelen blitt blå og sola kommet fram, så jakken jeg hadde hatt på meg var ikke nødvendig lenger. Vi ville også ta en tur i Slottsparken for å se oss omkring, et sted ingen av oss hadde vært på lenge.
En av tingene vi gjerne ville se, var den nye statuen av Dronning Sonja. Den er veldig naturtro og lik dronningen. Det var flere enn oss som ville ta bilde, så vi måtte stå i kø for å komme til :o))
Det måtte bli en selfie til, når jeg først var ute i det fine været, hihi!!
Det måtte bli et bilde til av slottet når finværet var kommet også :o))
Det tar på å være turist, og kroppen begynte å protestere på grunn av veske- og matmangel. Vi bestemte oss for å gå ned mot havna, og til Pappabuene for å spise og kjøle oss ned. Vi fant en plass under parasollene, bestilte grillede pølser fra Strøm-Larsen (Kreolsk lammepølse, lammepølse med fetaost, couscoussalat, hjemmelaget harissasaus, sautert løk og aspargesbønner) og iskald Heinicken for kusinen og Pale Ale til meg, mens bestisen tok mineralvann.
Jeg kan ikke beskrive hvor godt det var å sitte ned å ta seg igjen… Vet ikke hvordan det er med deg, men når jeg skal spise og slappe av orker jeg ikke så mye bråk rundt meg. Det var fult av amerikanske turister der, og de som satt bak meg pratet i mobilen. Helt greit det egentlig, men ikke når de setter samtalen på speaker med lydnivået på maks. Det skar i ørene, og det virket som om samtalen aldri skulle ta slutt… Da den endelig gjorde, senket stillheten seg igjen å vi kunne nyte maten våres.
Vi var enig alle tre at det hadde vært en veldig hyggelig dag, og vi skal være turist i egen by en annen gang også.
