I dag har jeg vært en tur på Nordby i Strömstad sammen med Anne, Ann-Karin, Terje og Mathew, og det har vært en fantastisk flott tur. Vi dro fra vår faste Statoil-stasjon nedenfor Lambertseter ved 08:30 tiden, og regnet pøste ned i bøtter og spann… Siden det var lørdag var mange ute på veien, og enda flere på Nordby-senteret.
Vi gikk først i matbutikken og fikk unnagjort det, før vi tok oss en runde omkring i de andre butikkene… For å ha energi til å shoppe mer, slang vi oss ned hos Joe’s Diner for å spise lunch. For min del ble det en ägg och räkmakka :o)) Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle kjøpe noe godterier, men jeg klarte ikke helt å la være. Det ble litt Old English Allsorts, som er en stor favoritt. På veg hjem stoppet vi hos Marché hvor vi “damene” kjøpte oss en laksemiddag, mens “herrene” valgte noe lett siden de skulle spise middag senere.
Nå har jeg sunket langt ned i godstolen med en kopp kaffe og godteskålen ved siden av meg på bordet, ganske så sliten…. Med det griseværet vi har hatt i dag, måtte jeg ha øynene godt med meg hele veien. Det gjorde at jeg ble sliten i øynene og fikk vondt i hodet. Nå har jeg fått slappet av en stund så hodepinene er forsvunnet.
Resten av kvelden har jeg tenkt å bruke til å glippe litt med øynene, og halvsløvt glane litt på tv’n :o))
Nå har hun kommet med en ny bok igjen, Høyt henger de og søte er de, og jeg har kjøpt den… Jeg gleder meg noe helt vanvittig til å begynne på den, for jeg vet at jeg kommer til å kose meg glugg ihjel. Avsnitt for avsnitt kommer jeg til å smile og småhumre for meg selv.
Karin Brunk Holmqvist er født i Simrishamn i 1944, men har bodd de siste 50 årene i Tomelilla. Hun har skrevet flere bøker i en humoristisk sjanger om eldre mennesker, som gjør ting de normalt ikke ville ha gjort om ikke uforutsette ting i livet deres tvinger dem til det.
Utpå dagen i dag kom solen fram, og det ble godt å varmt ute… Kattene har storkost seg ute på balkongen mye av dagen, og har nesten ikke vært inne i det hele tatt. Vinja kom nettopp inn nå etter å ha tatt en lang middagslur ute i favorittstolen sin.
Jeg elsker jo å ta bilder av dem, og måtte jo ta noen i dag også :o))
I flere dager har jeg gledet meg til jeg skulle se Lørenskog Kulturhus oppsetning av Jesus Christ Superstar, og i går var dagen kommet. Vi hadde våre plasser på nest bakerste rad, og siden salen ikke er så stor så vi helt perfekt. Det var akkurat passe avstand til scenen.
Ensamblet består av både kjente og ukjente sangere, men for en forestilling de har satt opp. Jeg kan egentlig beskrive den som en musikalsk orgasme, hvor den ene store stemmen etter hverandre fikk nakkehårene til å reise seg og gåsehuden til å prikke på armene. Jeg har bare sett filmversjonen av Jesus Christ Superstar fra 70-tallet med den hotte Ted Neeley, og var derfor veldig spent på hvordan den ville være som sceneversjon. Jeg levde meg helt inn fra musikken startet til det hele var over så altfor fort.
Ettersom jeg så sjelden baker så syntes jeg nesten at jeg måtte fortelle om det….
Jeg satt på jobben tidligere på dagen i går å fikk så vanvittig lyst på en eplekake, og bestemte meg for å kjøpe inn det jeg trengte til det på veg hjem. De få gangene jeg baker eplekake så bruker jeg sukkerbrødoppskrift, da den ikke blir så tung og mektig.
Jeg bakte kaken i går kveld, og smakte først på den nå på formiddagen…. Den var ikke helt vellykket, for eplene hadde sunket til bunnen å kaken ble litt tørrere enn jeg kunne ha ønsket meg den. Bortsett fra det smakte den veldig godt.
De få gangene jeg baker kaker pleier jeg å bruke springform, men i går investerte jeg i en rund silikonform som jeg bakte kaken i. Om hva man baker kaken i påvirker resultatet vet jeg ikke, det får noen mer drevne enn meg svare på!!
Sånn ble kaken til:
(kakeform 24 cm) 5 egg 150 g sukker 150 g hvetemel 1 ts bakepulver
passe mengde med sukker og kanel til å dekke eplene.
Skrell to store epler og del opp i passe tykke båter. Ha sukker og kanel i en plastpose sammen med eplene, og rist rundt til eplene er godt dekket av blandingen.
Pisk egg og sukker sammen til en tykk eggedosis. Sikt inn melet og bakepulveret og vendt forsiktig inn. Hell røren over i kakeformen, og stek kaken på rist midt i ovenen på 175 grader i 30 – 40 minutter. Avkjøl kaken helt i formen før du tar den ut.
I dag spratt jeg opp kl 9, en god stund før alarmen begynte å ule på nattbordet….
Jeg hadde avtalt med Anne og Ann-Karin at vi skulle ta oss en tur opp til Plantasjen som ligger rett ved Olavsgård. Der har de et stor utvalgt i blomster og grønne planter.
Siden Ann-Karin bor like i nærheten av meg dro jeg bort å hentet henne, før vi dro opp til Lørenskog og hentet Anne. Etter gårsdagens gråe og triste vær, var det veldig deilig å våkne til en dag med masse sol. Noe som har fortsatt igjenom hele dagen :o))
På veg opp til Plantasjen skjedde noe som var skummelt…. Ikke så langt fra Anne kjørte vi opp mot en litt større vei hvor alle 3 filene går samme veien, og plutselig ser jeg en en sølvgrå bil komme mot oss i feil retning. Jeg stoppet sånn at jeg sperret veien for de som kom bak, og gjorde tegn til at personene i bilen skulle snu. Idiotdamen som kjørte bak meg forsøkte å kjøre forbi meg på min høyre side, men jeg fikk sperret henne. Heldigvis gikk det bra denne gangen, men det var bare flaksen…., grøss!!
En sånn plante var det jeg kjøpte forrige helg, som jeg satte ned på graven til mamma og pappa, fin hva??
Meningen var at jeg bare skulle kjøpe en ny lykt til graven, men det ble mer da vettu!! I tillegg til lykten ble det 5 sorte potteskjulere, 2 pakker med gravlys, orkideen m/potteskjuler på bildet over. De sorte potteskjulerne skulle koste 29,90 i flg prislappen, men da jeg skulle betale syntes jeg det ble billigere enn forventet. De kostet ikke mer enn 17,- stykke :o))
Etter å ha rusla rundt en stund ble vi sultne og trengte en aldri så liten pause. Akkurat i det vi kom bort til kaféen gikk noen fra det eneste ledige bordet, og Ann Karin satte seg ned å holdt av mens vi gikk for å kjøpe mat. Jeg hadde bare spist en banan så jeg var helt susete i holdet, så det var på tide å få i seg mat. Det ble et karbonadesmørbrød på meg og en kopp kaffe.
Jeg pleier omtrent aldri å møte noen kjente når jeg er noen steder, men i dag ble jeg overrasket. Først møtte jeg en tidligere kollega, som jeg nesten ikke har sett siden hun gikk av med pensjon for en god stund siden. Like etterpå gikk jeg rett på en barndoms- og ungdomsvenninne og mannen hennes som jeg ikke har sett på borti 25 år eller noe sånt. Det var så koselig å treffe henne igjen å slå av en liten prat. Vi hadde begge blitt eldre, og noen flere smilerynker har det blitt siden sist men ellers var ikke mye forandret. Vi ble enig om at vi skulle forsøke å møtes igjen, og det håper jeg virkelig at vi får til.
Anne hadde handlet endel så vi kjørte ned i garasjen å hjalp henne å bære opp varene hennes. Jeg var litt kaffetørst jeg, igjen, så jeg inviterte megselv til en kopp eller to. Dermed ble vi sittende en god stund hos henne å skravle en hel masse. Det er hyggelig med sånn dager som man bestemmer seg for å ha helt plutselig :o))
Felix-pusen til Anne var i sitt rette ess i dag, og han var helt propell innimellom… Her har han plantet seg oppå kjøkkenbordet for å ta seg en aldri så liten hvil. Han er en skjønn og hærlig pusegutt :o))
Ann Karin ble med meg hjemom for å få noen hvite potteskjulere som jeg hadde bestemt meg for å kaste i komprimatorbilen. Veldig glad for at hun ville ha dem, og de får komme til nytte hos henne.
Når jeg kom hjem igjen etter å ha kjørt Ann Karin hjem var det på tide å begynne med noe middag både til megselv og mine to hårete samboere. Magen min romlet så høyt at den overdøvet radion, så det var på høy tid med noe middag. Heldigvis hadde jeg noen fiskeburgere i kjøleskapet, og mens potetene sto å fosskokte føyk jeg rundt å vannet alle plantene mine. Noen av dem hang litt sånn på skakke, og nærmest skrek etter å få vann….!!
Nå har kvelden senket seg, og resten av denne kvelden har jeg tenkt å sitte foran tv’n å sløve…
I dag ringte alarmen 08:30 sånn at jeg skulle ha god tid før jeg skulle til frisørdamen kl 11…. Det skulle jo ikke være nødvendig å vaske håret før jeg skulle til frisørdamen, men jeg hadde ikke noe valg. Tidligere denne uken gikk jeg tom for hairspray, og håret mitt fungerer ikke uten. Den jeg vanligvis bruker kjøper jeg hos frisørdamen, Tec, var tom å da måtte jeg kjøpe en hos Ultra å valgte en som het Got2b. Den hadde bra hold, men den var helt umulig å børste ut igjen. Håret ble helt stivt som papp, og for å få den ut igjen måtte såpe inn håret opptil 3 ganger. Kommer ikke til å bruke den igjen, det er helt sikkert.
Da klokka ringte trodde jeg nesten at jeg hadde satt den for tidlig, for ute var det så mørkt og grått…. Det et skikkelig møkkavær ute med tåka hengende helt nede i tretoppene og lett regnvær… Hadde mest lyst til å dra dyna godt rundt meg å sove videre, men det kunne jeg jo ikke. Jeg kom meg opp og stressa litt for å bli fort ferdig, for da rakk jeg å sitte litt å slappe av meg kaffekoppen før jeg måtte gå.
Sist gang jeg var hos frisørdamen var tidlig i august, og da gadd jeg ikke å farge håret mitt. Det ble bare en klipp den gangen, og derfor var alt min farge nå…. En lett grå og veldig kjedelig farge. Denne gangen ble det både klipp og farge, og jeg må innrømme at jeg følte meg som et nytt menneske. Som man kan se av bildet har jeg valgt å beholde håret lyst, men Rita la inn inn en varmere nyanse for at det ikke skulle bli for blekt nå som lyset ute forandrer seg. Det syntes kanskje ikke så godt på bildet!!
Formen min var ikke noe å skryte av da jeg satte meg ned i stolen, men den tok seg opp etterhvert som vi skravla og skravla som vi pleier å gjøre.
Jeg var litt frossen i dag, og det ble ikke noe bedre når man satt der med farge i håret. Derfor var det veldig godt med en varm kopp med kaffe. Det hjalp og jeg kjente at varmen sakte men sikkert kom snikende inn i kroppen igjen.
Når jeg var ferdig hos frisørdamen stakk jeg inn på Oppsal-senteret, for å kjøpe noen bokser med t-lys hos Nille. Det begynte nemlig å bli veldig tomt i lageret mitt, og jeg bruker mye lys nå om kveldene. På veg ut av butikken traff jeg en barndom- og ungdomsvenn og kona. Jeg hadde ikke sett ham på veldig lenge, så det var hyggelig å treffes å slå av en liten prat.
Etter å ha pratet med dem en stund reiste jeg ned på Bryn-senteret for å handle litt til helgen. I tillegg til matvarer trengte jeg mer Omega 3 for ledd, og heldigvis for meg var 30% avslag i prisen på den :o)) Tidligere denne uken tok jeg siste dråpen av Manifesto parfymen min, og i dag den aller siste av Alien å da hadde jeg ikke noe parfyme av noe slag igjen, så jeg stakk innom Kicks for å investere en ny. Hadde bestemt å kjøpe en ny Alien, men den måtte de bestille så jeg bestemte meg for å finne en ny…. Valget falt til slutt på en jeg brukte for mange år siden “Shalimar”.
Løvtrærne borte i skogen har tatt på seg høstkåpene sin, så det lyser i rødt, brunt og orangsje overalt. Man må nyte det så lenge det varer, for plutselig ligger alt på bakken. Tilbake er det bare svart/gråe nakne grener, og alt ser bare veldig trist ut.
Anne og jeg snakket om at vi skulle ta oss en tur ut for å fotografere høsten, men jeg er redd at det ikke har blitt noe serlig av det for min del. Da det var fint å gå på tur, ja da lå jeg med nesa i været med en kraftig forkjølelse.
Noen sommerblomster holder fortsatt stand i beddet på forsiden av blokken, og de lyser opp så vakkert som bare den…
I kveld måtte jeg krype til korset å sette på varmeovnene i stua og inne på soverommet…. Det har vært så rått og kaldt inne i dag at jeg bare måtte få litt varme inn i veggene igjen. Dette er første kvelden jeg ikke har måtte pakke meg inn i noe teppe, hærlig.
Nå har mørket senket seg for lenge siden, og denne damen har tenkt å tilbringe resten av kvelden foran tv’n… Om ikke så lenge begynner Lindmo, og det vil jeg gjerne ha med meg. Har sansen for hennes stil når det gjelder å interjue gjestene sine sine.
