Kulda tar knekken på kroppen min….

At kroppen min ikke er noe glad i kulda har jeg vist lenge, men i år sliter jeg mer enn jeg noen gang har gjort… Hver dag er nesten alle krefter og energi borte fra kroppen når arbeidsdagen er slutt, og jeg føler meg sliten, trøtt og litt småkvalm. Det hadde ikke behøvd å være så ille, men det er så kaldt der vi sitter på jobben at jeg fryser omtrent hele dagen, og når jeg fryser så spenner jeg hver eneste muskler og scener i kroppen. Det igjen gjør at kroppen jobber hele tiden… Når jeg satt i bilen hjem var det så ille at jeg mest lyst til å legge meg ned for å sove. Nå står panellovnene nester å rister på veggene, og jeg har tjukk jakke på, skjerf i halsen og innpakket i to fleezepledd å sakte men sikkert begynner varmen å komme tilbake. Formen har oxo så smått begynt og komme tilbake til normalen…

Jeg vet ikke hvorfor det er som det er, men det er i allefall utrolig slitsomt… I går var det like dann, og jeg lå for det meste langt under teppene mine å halvsov med to puser rundt meg. De gjorde det beste de kunne for å varme mammen sin, og det lyktes etterhvert :o))

I begynnelsen av uka var nesten hele utgangsdøra våres hvit av is og rim for at det var så kaldt i oppgangen. Jeg ringte vaktmesteren, og spurte om han kunne finne frem vifteovnen våres igjen. Nå har den stått på noen dager og det er ganske levelig i oppgangen å det er bare litt is igjen helt nederst ved gulvet. Den ovnen han har satt fram er ikke den vi fikk for et par år siden, den kunne vi nemlig sette varmen opppå mer enn på den her. Snakket med naboen om det forrige dagen, og hun hadde oxo sett det. Kan nok hende at de tar en prat med vaktmesteren om akkurat det…

Når jeg nå først driver å syter og beklager meg over kulda, så fikk jeg med meg værmeldingen på NRK tidligere i kveld og der var det ingen løfter om at det skulle bli noe mildere med det første. Da er det bare en ting å gjøre å det er å pakke på seg enda mer klær og forsøke å holde kulda vekk fra kroppen…

Why me….??

I kveld har Anne og jeg vært i Operan og sett på Nøtteknekkeren…… Jeg gledet meg så mye i forveien at jeg begynte å bli bekymret for at jeg skulle bli skuffet, men det ble jeg ikke. Det var en fantastisk forestilling med flotte dansere, god musikk og flotte farger. Jeg blir like fasinert hver gang danserne hopper, og får det til å se ut som de er en fjær som sakte dalen ned på gulvet igjen. Ble hentet ved 17 tiden, og vi var nede i byen ca 20 min etter så vi hadde god tid til å henge av oss jakkene våre og orientere oss hvor vi skulle.

Vi hadde flotte plasser oppe på 1. balkong hvor vi hadde fin utsikt ned på scenen, vel det trodde jeg i allefall… Like før forestillingen skulle begynne kom bestemor, bestefar, mor, far og to barn å satte seg foran oss. Hva er det som er så spesielt med det da? Ikke noe egentlig, bortsett fra at far var lang som et fyrtårn å han satt seg rett foran meg. Hvorfor akkurat foran meg? Ingen på hele raden han satt på var så høye, så jeg var ikke spesielt fornøyd. Hadde han enda sittet stille, men det gjorde han jo ikke, for så lente han seg til den ene siden å så til den andre siden. Så skulle datteren sitte på fangen og så var det ned igjen for å stå og så på fanget igjen. Det var på nippet til at jeg lot det ødelegge kvelden for meg, men jeg klarte å skyve det fra meg… for det meste.

I pausen sto vi å kikket ned mot 1 etasje, og plutselig ble det et svare liv der nede… En haug med fotografer som knipset vilt og hemningsløst, og midt i klyngen gikk Prinsesse Astrid gitt. Akkurat da lå mobilen godt forvart nede i veska, og jeg rakk ikke å få den opp innen hun forsvant inn under meg. Jeg har aldri sett henne i virkligheten så det var litt stas :o)) De små barna som var med i forestillingen gikk rundt i kostymer i pausen og delte ut pepperkaker til oss. Like før 2. akt kom koret igjennom første etasje med stearinlys i hendene mens de sang. Det var så flott å høre på :o))

Mot slutten av forestillingen begynte jeg å fryse så jeg begynte å skjelve, men det begynte å rette seg igjen når vi klappet danserne inn på scenen 4 – 5 ganger. Nede i garderoben var det veldig kaldt siden svingdørene gikk hele tiden, og jeg pakket jakka godt rundt meg. Jeg hadde tatt på meg litt halpyntet tøy, og buksene min var så tynne at de einet seg ikke for noe utetilværelse i – 9C. Var ikke lei meg for at vi kunne sette oss inn i en varm bil rett utenfor.

Kjenner at jeg er ordentlig sliten i kroppen i kveld, og det ville kanskje være lurt å benytte anledningen til å komme seg i seng i nogenlunde tid….

Noe varmt i vinterkulda….

Til morran i dag leita jeg både høyt og lavt for å finne en lunt og godt skjerf…, fant jeg noe? Jo da, men varmt var det ikke og fryktelig stivt og ekkelt var det. Så når lunchen kom skrittet jeg raskt ned på Oslo City for å shoppe litt. Det var noe som hadde festet seg på harddisken hos Hennes i det jeg fløy forbi tidligere, så jeg fór inn der å kom ut med en stor pose.

Et par deilige og lune fuskepels luer, som er deilige å ha nå som det er så kaldt på øra.. Hadde kostet 149,- men var satt ned til 79,- :o))

Jeg kunne ikke bestemme meg for hvem skjerf jeg ville ha, og da ble det like godt alle tre, hehehe…

For noen år siden kjøpte jeg meg armyboots, som ble mine favorittstøvler om vinteren… Til slutt måtte de kasseres fordi vannet rant både inn og ut av dem når det var bløtt. Da hadde jeg forsøkt å tette dem flere ganger, men siste gangen fant jeg ikke ut hvor det var så da var det over. Det var et par år siden, og jeg har ikke klart å finne noe tilsvarende siden. I dag fant jeg disse som lignet veldig, og som var en drøm å ha på føttene. Jeg hadde et par lisser i rødt her hjemme som jeg hadde kjøpt til de gamle støvlene, som skulle være veldig lange… Særlig!! De var jo kortere enn de som satt i støvlene, så nå må jeg se om jeg finner noen andre senere.

Nå må Nestenblondina dukke inn i skapet for å finne hva hun skal ha på seg i morgen, orker ikke å styre med det når jeg ramler ut av senga trøtt som en dupp. Blogges :o))

Fornærmet…

Det var akkurat det han var, Forden altså…. Den måtte stå alene i garasjen i flere dager å bli kald, uten at jeg tok den ut på noen luftetur. Det falt ikke i god jord skal jeg si, for da jeg skulle starte han brummet og hostet han noe forferdelig langt der nede i motorrommet. I tilegg så furtet han et par ganger før han ville starte, men så var alt glemt å han kurret og spant som en katt å var klart til å dra. Skjønner godt han var litt furten jeg nå som det er så kaldt, syntes ikke det var noe greit å gå ut til morran jeg heller. Jeg frøys som bare den, og låsen til garasjeporten hadde frosset igjen så jeg måtte opp med lighteren for å tine den.

Gradestokken her på de stormfulle høyder har ligget på – 14C og – 15C i dag, med noe lavere nede i Oslo… Det er helt greit med vinter og kuldegrader, men kroppen min fungerer spesielt dårlig når det går over – 10C. Da blir jeg enda stivere i kroppen enn jeg er til vanlig, brrr. Jeg gikk ganske fort opp til jobben på morran i dag, for jeg hadde ikke lyst til å være mer ute enn jeg akkurat var nødt til. I lunchen måtte jeg ut og investere i noen vitaminer, men da løp jeg mellom kuldegradene for å ikke bli så kald, hehehe!!

Ronja ser ikke ut til å bry seg det minste med at det er kaldt ute, hun løper til balkongdøra å henger seg i karmen å drar seg opp for kikke ut… Så mjauer hun høyt og ser anklagende på meg og sier liksom, JEG VIL UT “NÅ”. I sta slapp jeg henne ut, men var rask med å lukke døra. Vinja satt ved siden av meg å kikket ut, og liksom grøsset der hun satt. Hun skulle i allefall ikke ut i kulda. Jeg lot Ronja være der ute en stund, og tenkte at hun nok snart vill skrape på døra  for å komme inn…. Å nei du, den pusen hadde det som plommen i egget og hoppet rundt å spratt og hadde det helt topp. Til slutt hadde hun fått nok å ville inn igjen. Nå har begge to krøllet seg sammen i senga mi å ligger rett ut og sover :o))

Nå skal jeg lene meg tilbake å nyte varmen fra vifteovnen som står rett foran meg på bordet, og se slutten av 71 grader nord!! Så nettopp at Grethe som sleit så fælt i forrige episode har gått videre til finalen :o))

Jeg gleder meg….

Helt fra jeg var liten så har jeg hatt så lyst til å gå i Operan for å se Nøtteknekkeren, men det har bare blitt med tanken… Inntil nå, for denne uka skal jeg endelig få ønsket oppfylt til å se forestillingen. Har sett den på tv, og det har vært en flott opplevelse. Jeg gleder meg voldsomt til å endelig se den i virkeligheten, og håper inderlig at det blir så flott som jeg innbiller meg at det skal være.

Har du sett den, eller kanskje du skal nå før jul?


Skjønner det nå….

Et godt sovehjerte er en bra ting, men det er ikke noe serlig når man ikke hører alarmen som uuuuuler!! Skulle opp tidlig i dag for at Anne og jeg skulle på julemessa, men jeg sov så godt å våknet ikke før kl var over 10. Da var kindene feberhete og kroppen ganske varm, noe som betydde at jeg holdt meg hjemme i dag. Surt, for jeg hadde virkelig gledet meg til å dra på julemessa :o(( Feberen i dag er nok et resultat av at jeg skulle gjøre alt ferdig til adventstiden i går, og sånt straffer seg det. 

Utenfor er det en fantastisk flott vinterdag med blå himmel og sol… Gradestokken ligger tett på – 10 C her i Oslo, men her jeg sitter å kikker ut gjør ikke det så veldig mye :o)) Kikket litt på langtidsvarselet i Aftenposten i sta, og der melder de at det skal være det samme i morgen… Så på tirsdag og onsdag skal det komme endel snø, før det igjen skal bli klarvær og fint. Kan det holde seg sånn frem til jul med en lett blanding av kaldt klart vær, og så litt snø innimellom blir det en fin førjulstid :o))

Kom nettopp på at jeg skulle ha hengt opp utebelysningen i går, men tiden løp fra meg gitt…. Kan nesten ikke gå ut med hammer og spiker å banke i veggen på søndagen syntes jeg, så det får heller vente til en annen dag denne uka. Skal gå ned i kjelleren å se om jeg finner kransene jeg hadde der i fjor, de som går på batteri… Hvis jeg ikke har kastet dem får de gjøre nytten til det andre blir hengt opp :o))

Det masse fin sport på tv i dag, og tidligere i dag gikk pulsen i været da Petter Northug “nesten” ble tatt igjen på oppløpet… Så gikk gutten i seg selv å hentet frem et ekstra gir, og klart å holde de andre unna. Det var helt umulig å sitte stille, og jeg sto å hoppa opp å ned å ropte så naboene trodde nok at det hadde tørna for meg, hehehe! Det var jo så spennende at jeg klart ikke å holde meg i ro! Før det hadde Marit Bjørgen gått inn til seier, men der var marginene så gode i hennes favør at det var ikke noe problem :o)) Kjenner at forventningene går i taket for de som enda ikke har vært i ilden enda…

Når jeg støvsuget og vasket gulvet i går la jeg bort lekene til kattene, men ikke lenger unna enn at de selv kunne hente dem fram igjen. I går brøy de seg ikke noe om det, men på formiddagen i dag satte Ronja i gang å hentet kozeputene som frasler og blekksprutene med bjelle i. Blekkspruten fikk kjørt seg å ble snust, sparket og kastet i været. Det den ene leker med, vil oxo den andre leke med å da var de i gang, hehehe!! Til slutt ble de slitne og spratt opp på klatrestativet hvor de fortsatt ligger rett ut som noe slakt :o))

Ikke helt på topp….

Nå sitter jeg godt innpakket i to pledd og fryser så jeg hakker tenner… Kroppen verker så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal sitte for at det ikke skal gjøre vondt. Jeg burde jo vite bedre enn å styre så fælt etter å ha hatt omgangsjuke, men jeg syntes nok at formen ikke var så ille i dag morges. Etter som dagen har gått, og jeg har ryddet, vasket og skuret har jeg blitt mer og mer sliten og stiv i kroppen. Jeg vet det høres ut som sutring, men kroppen har virkelig slått seg vrang i kveld og jeg tenker med skrekk på hvordan den vil være i morgen….

Litt tidlig kanskje, men det blir nok ikke så veldig lenge før jeg kryper opp i senga… Nesten gleder meg litt kjenner jeg, dels for at det skal blir godt å vile kroppen og sove litt pluss at det ligger på rent sengetøy. Ingenting er som å legge seg når det er nytt på senga, det lukter så godt å jeg tror jammen at jeg sover litt bedre oxo, hehehe. Akkurat det er vel bare innbildning :o)) 

Når jeg sitter å ser meg omkring i heimen så må jeg jo si at jeg fornøyd med resultatet… Det er ryddig og rent og omtrent rensket for kattehår…, enn så lenge!! Det eneste som mangler nå, den første dagen i desember, er at det begynner å snø… Lette fine og store snøfnugg :o))

Nytt lysfat til advent….

Var på Nille tidligere i uken å kjøpte dette fatet, men jeg vist ikke helt hvor jeg skulle ha det og heller ikke hva jeg skulle sette på det. Det eneste jeg viste var at jeg ville ha farger, noe som for meg er lunt og trygt.

Noen dager senere var jeg på Nille igjen, og da fant jeg disse søte lysholderene og englene som jeg ikke kunne la være å kjøpe. Først satte jeg fatet på badet for å få litt farge der, men det passet ikke noe serlig for Vinja pleier å hoppe opp å sitte på bordet der fatet sto. Derfor har jeg nå flyttet det inn i stua hvor det egentlig passet mye bedre. Det ser kanskje litt nakent ut uten pynt mellom lysglassene, men de hadde ikke fått være i fred for kattene. Effekten med gjenskinn i glasset er egentlig ganske flott, men det syntes ikke så godt på bildet.

Nå er ventetiden begynt…..

Det er jo det adventstiden er, ventetid til jul…. For å få det kozelig og trivelig må det ryddes, vaskes og pyntes så i dag står håret til alle kanter og kindene er røde av frustrasjon, vel det var i allefall det hos meg da jeg satt ved frokostbordet til morran i dag. Jeg begynte å stresse meg opp, helt unødvendig selvfølgelig, over i hvilken ende skulle jeg begynne. Skulle jeg ta det rommet først eller det andre. Til slutt måtte jeg bare lukke øynene, og trekke pusten helt ned i magen for å roe meg ned.

Til slutt gikk jeg løs på soverommet å skiftet på senga, og ryddet ordentlig opp der… Den siste tiden har rommet blitt til en samlingsplass for ting jeg skulle ha bært ned i kjellerboden eller plassert andre steder. Jeg fikk jo selvsagt hjelp av mine pelsbekledte venner, for dette var jo spennende… Ikke vær dag at mammen deres rydder og styrer, og da måtte de jo selvsagt være med å hjelpe til.

Nå er jeg ferdig med å rydde og satt frem sånn at jeg bare kan bære det ned i kjelleren.. Adventslysestakene står klar til å settes i vinduet etter at støvkluten har fått jobbet litt. Før jeg gjør det måtte jeg bare sette meg ned et par minutter og nyte et par kopper med kaffe og senke skuldrene, for hvis det er noe jeg er god på er det å stresse megselv opp.

Ute er det en fin vinterdag med klar himmel og en sol som ikke helt har klart å komme over trekronene enda… Så på gradestokken da jeg sto opp ved 9 tiden, og da sto den på – 8,9 C så det er ut til at metrologene har fått det rett denne gangen. Det hadde vært veldig kozelig om det kunne ha kommet litt lett snø nå, spesielt siden det er 1. desember i dag :o))