Phil Harris 19.12.1956 – 09.02.2010 R.I.P.
Halsbetennelse og forkjølelse
I går kveld kjente jeg at halsbetennelsen og forkjølelsen straks var blitt mye bedre enn den har vært. Jeg hostet ikke så mye når jeg la meg, noe jeg har holdt på med i opptil 30 min før det roer seg. Det var deilig å kunne legge seg ned å bare sovne.
Når jeg våknet til morran i dag var det blitt enda bedre, kun noen få hostekuler og nesepussing med det samme jeg satte meg opp. Som om kvelden har jeg holdt på i en evighet med hostekuler, og når de endelig har gitt seg har jeg vært så sliten at jeg har hatt mest lyst til å gå å legge meg igjen.
En dag til hjemme nå så er jeg klar for jobben igjen på torsdag. Det skal bli godt å komme i gang igjen, men jeg gruer meg litt oxo. Ikke for jobben, men det har jo blitt så innmari kaldt ute. Da er det frem med tjukkere støvler, skjerf og vanter så jeg ikke blir sjuk igjen. Nå har jeg vært nok sjuke så det holder for en god stund fremover……
Seasons by K. Shaw
The cold north wind begins to blow
Lady Winter pulls up her blanket of snow
She tucks the land in nice and tight
The land then sleeps through winter’s plight
For several months the land will sleep
But hush my darling don’t you weep
Soon…the land agian will wake
Lovely flowers Mother Spring doth make
She sends her warm, nurshing showers
That are full of her growing powers
The snow crocus is the first to wake
From it’s head, winter’s plight it doth shake
At this time the faries begin thier work
and thier chores they never sherk
They wake the land and paint it bright
So open your eyes and enjoy the sight!
The days begin to grow longer
As summers sun grows stronger
Children play in the sprinklers stream
As summer birds sit and preen.
Summers end is drawing near
The fall colors will soon be here
Autumn comes with it’s colorful arrays
And the night begins to overtake the days
Then tha days begin to cool
For this is Mother Natures rule
The leaves turn red, yellow, brown and gold
As summers days begin to grow old
Jack Frost prepares his paints and brush
The animals begin their harvest rush
Lady Winter again will soon be here
But don’t you cry my little dear.
For the circle of seasons you see
Are ment for the enjoyment of you and me
For Mother Nature is fair and wise
And she always creates a new surprise!!!
Black Design… min favoritt!!!
Jeg har helt dilla på lysestaker fra Black Design, og er jeg i nærheten av en butikk må jeg bare innom. Kan jo hende de har noe som jeg ikke har fra før…., he he, det har de jo bestandig. Nå er det lenge siden jeg har vært innom, og det klør etter å ta en tur for å se etter nye ting. Når bankkontoen blir fylt opp er jeg ikke sen om å dra på shopping.
Her er noen av de tingene jeg har allerede:
Den svarte faerie lysestaken er ikke fra Black Design, men kjøpt i Sverige hos i1. Det er en stor favoritt.
Jeg har noen lysestaker og pynteting innen denne serien oxo, men det er ikke så lett å få tak i lenger. En av dem ligger i skapet i 3 deler etter at kattene rev den ned for en stund siden. Kanskje på tide å lime den sammen igjen.
Sniff, sniff…det lukter svidd…
Før jeg spiste middag tente jeg alle lysestaker og lykter i stua… Dette syntes Ronja var spesielt spennende, og hoppet opp på bordet. Hun stakk først nesen bort til t-lyset men trakk den rask til seg. Så var det poten, og da fikk hun stearin på den noe som hun definitivt ikke likte.
Jeg snudde meg bort et lite øyeblikk, og hørte plutselig en frese og knitre lyd…. Ronja hadde lagt halen sin oppå det ene t-lyset. Hun skvatt unna, men jeg fikk tatt tak i halen og dratt hånda igjennom. Uuuu som det stinka svidd pus. Det lukta svidd pels ganske lenge før den forsvant. Jeg tok en kikk på halen hennes, men man kan ikke se noe, så det var nok ikke mye som ble borte.
Hun brukte en evighet med å vaske og pusse den ren igjen…… Nå ligger hun ved siden av meg, og jamrer seg høyt for at hendene mine er på tastaturet og ikke kozer med henne. Oppsann, der kom Vinja å så er jakten i gang igjennom hele huset, he he!!!
Jeg er heldig……..
Når jeg hadde tent lysene på graven til mamma og pappa i ettermiddag ble jeg stående litt å tenke. Tenke på hvor heldig jeg har vært. Da jeg var bare noen timer gammel ble jeg sendt til et barnehjem i Dørbak. 6 uker etter det ble jeg hentet hjem til de som skulle være mamma og pappa for meg :o)
Min biologiske mor var så vidt fylt 17 år da jeg ble født. Hun kommer fra en liten bygd i Telemark, og da hun ble sendt til Oslo for å få meg fikk hun vite av sin far at hun var velkommen hjem etterpå, men hun måtte komme alene. Tenkt hvilken vanskelig beslutning det måtte ha vært for henne, vel jeg vet at det var det…. hun fortalte meg det mange år senere. Min biologiske far fortalte meg for et par år siden, at han hadde gått til min bestefar å sagt at han ville gifte seg med min mor. Det ville ikke min bestefar…. han var ikke bra nok for datteren hans!!!!!
Mamma og pappa (adoptivforeldre) fortalte at de viste om meg lenge før jeg ble født. Mødrehjemmet min biologiske mor bodde på var drevet av frelsesarmeen, og mamma og pappa leide hybel hos en av offiserene i frelsesarmeen. Det var han som fortalte om at jeg skulle bli født rundt juletider, og at jeg ville bli sendt til barnehjemmet i Drøbak etterpå.
Mamma fortalte meg at mine biologiske foreldre hadde 7 uker på seg til å ombestemme seg når det gjaldt adopsjonen. Mamma og pappa dro fra Lørenskog til Drøbak flere ganger i ukene som kom for å holde meg, mate og skifte på meg. Når det var gått 6 uker klarte de ikke å vente lenger, og tok meg med hjem til Lørenskog. Alle naboene hadde kommet ut for å kikke på meg. Det var nok litt av en fesjå tenker jeg :o)
Mamma og pappa var verdens beste foreldre, jeg kunne ikke vært mer heldig når jeg først skulle adopteres. De elsket meg av hele sitt hjerte :o) og jeg var enebarn siden de ikke kunne få barn selv. I tillegg så var de for gamle til å adoptere et barn til. Jeg kom med andre ord i siste liten. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på dem, og savner dem. Savner å kunne prate med dem hver dag, fortelle om ting som skjer i hverdagen og om ting som bekymrer meg. Rådene de kunne gi når jeg sto fast, og ikke ante hvordan jeg skulle håndere forskjellige ting.
Når det gjelder besteforeldrene så var vel gleden noe delt. Farmor og farfar var veldig begeistret for meg som mamma og pappa. Morfar syntes nok det samme, men han var ikke en mann som viste mye følelser. Mormor var definitivt ikke glad i meg, noe som hun også har sagt. Hun sa det til min tante en gang, at hun ikke var min mormor. Når jeg tenker bestemor så tenker jeg på en varm og god person som er glad i barnebarnet sitt. Akkurat den følelsen kan jeg ikke påstå at jeg kjenner til. Hun var veldig kald og ufølsom ovenfor meg, og jeg gjengjeldte de følelsene tilbake. Som barn syntes jeg ikke at det var så greit, men etterhvert som jeg ble eldre gjorde det meg ikke noe. Jeg nektet bare å bli med når vi skulle dit!!!!!
Uavhengig av en følelseskald mormor, så har livet fart bra med meg alikevel. Jeg har det utmerket både psykisk og nogenlunde fysisk, har egen leilighet, bra jobb, dårlig råd til tider men det er selvforskyld. Med andre ord jeg har det helt fint.
Ronja Lillepuzdatter av Skånevik
I går ble det en mini-pizza til middag for meg, og da var ikke Ronja langt unna. Hvis jeg tar med meg mat inn i stua, så hopper hun opp på bena mine for å se hva det er for noe. I går var ikke noe unntak:
Skorpene var så harde at jeg lot dem ligge igjen, og det var noe for damen….
Hun sleikte seg rundt munnen, og syntes hun hadde det toppen.
Det er like gøy å se på hver gang, der hun ligger… så kommer poten snikende frem….
Mellom hver gang måtte jo poten vaskes…
Så gjør hun seg klar igjen. Søsteren lå oppe på klatrestativet å kikke på hele tiden, men hun gadd ikke delta. Når Ronja endelig klarte å få en bit ned på gulvet kom Vinja oxo, og så sloss de litt om biten. Det varte ikke så lenge, skorpen var mest spennende så lenge den lå på talerkenen.
Gravlund i dag….
Må se å samle krefter til å komme meg i dusjen…… Jeg må ned på Alfaset Gravlund for å tenne lys for mamma og pappa om ikke så altfor lenge. Akkurat nå er det sikkert mange biler der nede, pleier å være det. Derfor venter jeg nok til det er igjen ca 1 time til sola går ned, da har de fleste vært der. Er jeg heldig kan jeg kjøre helt ned til graven da, noe jeg ikke kan gjøre nå .
Jeg skal kle godt på meg iallefall sånn at ikke forverrer forkjølelsen min noe mere.
Formen er ikke noe å skryte av i dag heller, men en positiv ting: Jeg har ikke hostet så jeg har brekt meg eller mistet pusten. Da syntes jeg ting begynner å bli litt lettere, for de siste dagene og nettene har vært slitsomme. Halsen har verket som bare den, og da har det ikke vært så greit når jeg hoster så mye.
Jeg er så utålmodig
Trodde nesten at jeg skulle føle meg litt bedre i dag, men nei da…… Feberen har nådd nye høyder og antibiotikapillene slår ut på magen min (uten å gå i detaljer), jeg hoster så jeg brekker meg mm Det eneste som er positivt er at halsen ikke verker så mye i dag…. det er jo noe i allefall.
Matlysten er/har ikke vært på topp den siste uken, og for morro skyld tok jeg meg en tur på vekta til morran. Da hadde jeg jammen gått ned nesten 3 kg denne uken. Desverre så vil jeg nok gå dem raskt opp igjen etterhvert som jeg blir bedre.
Har satt meg godt til rette i godstolen og ser på BBC Entertainment…. de viser Allo’ Allo’ hele formiddagen.
Ronja og Vinja har funnet en gammel neglefil, som de leker med. Akkurat nå har den kommet inn under teppet, og de sliter for å få tak i den igjen. Jeg kan ikke annet enn å le av dem der de hopper å spretter. Ingen vits å kjøpe dyre leker til dem, gi dem en gammel neglefil, utbrent plasbeger fra et t-lys eller et gult kinderegg så er de happy i mange timer.
Halsbetennelse og sykemelding…
Var hos legen tidligere i dag for å sjekke hva det var som foregitt nede i halsen min. Måtte på labben og tok halsprøve og blodprøve. Heldigvis så viste det ingen tegn til streptokokker i halsen, men det var alikevel en kraftig halsbetennelse. Senkningen var litt høy, men ikke unormal med tanke på at jeg hadde feber og betennelse i kroppen.
Legen kikket på halsen min å ble bekymret når hun så de store mandlene mine… Hun mente at dersom de ikke minket innen en uke måtte de gå inn å drenere ut noe veske. Jeg kunne ikke noe annet enn å smile, og fortalte henne at det skulle hun ikke bekymre seg for…. Mandlene mine er alltid mye større enn normalen, det har de vært siden jeg var barn.
Jeg fikk resept på antibiotika tabletter (Ery-Max 250 mg) som jeg skal ta 4 ganger om dagen i 10 dager. Hvis det ikke hadde blitt noe bedre skulle jeg ta kontakt igjen, men jeg håper ikke at det blir nødvendig. Så fikk jeg sykemelding fom i dag, og tom onsdag til uka.
Vel hjemme igjen kjente jeg at det ikke var så mye krefter igjen, måtte bare slenge meg på senga en stund. Sovna med en gang. Var borte i ca en time, men jeg kjenner fortsatt at jeg kunne ha sovet litt mere. Får heller prøve å holde meg våken noen timer til, så legge meg i en normal tid. Er jeg heldig så får jeg sove hele denne natten…!!