Nå var det like før…..

Nå var det like før jeg holdt på å eksplodere….kabom…pga av nettverksproblemer. Har forsøkt å komme meg nett i over en time uten at det gikk.  Om problemet var her hos meg eller med leverandøren vet jeg ikke.  Jeg forsøkte alle knep jeg vist for å ordne tilkoblingen, men ingenting nytta.

Så tenkte jeg, nei dette gidder jeg ikke mer… har noe annet å bruke lørdagen til. Tar PC’n på armen for sette den på plass der den vanligvis står til lading. Hva skjer… smakk så er kobling OK igjen. Jeg viste ikke at jeg kunne så mange spennende ord jeg, men de lå nok godt gjemt et sted… og ut kom de.

Nå kjenner jeg hjerte hamrer vilt å hemningsløst og jeg har mest av alt lyst til å ta tak i noe å kaste det i veggen. Må få ut noe agresjon…..  Nå har jeg akkurat tatt livet av en pute, det kjentes helt hærlig ut. Roen har senket seg i kroppen, nesten…..

En lang arbeidsdag er over, puh!!!

Så har skumringen senket seg nok en gang, og det er vel snart på tide å komme seg hjem igjen.

Jeg hadde ingen tro på at jeg skulle klare å få unna alt jeg hadde på planen i dag, men det gjorde jeg faktisk. En ekstra innsats etter lunch så gikk alt i boks.  Det er noe d… å måtte ta igjen saker på mandag som skulle ha vært ferdig uka før.

I helgen må jeg frem med mopp og støvsuger, for det ble dårlig med det forrige helg. Da lå jeg jo med nesa i været å hostet i et sett.  Det blir vel kanskje en bærpose med katthår som skal støvsuges opp…., det var vel å ta i litt kanskje. Jentene røyter ikke så fælt for tiden, heldigvis.

Tenkte at jeg skulle legge på noen andre duker, bytte glass i lysestakene mine og henge opp høstkransen min. Den burde egentlig ha kommet opp 1. november, men sånn ble det ikke. Jeg må innrømme at jeg gruer meg til å sette i gang, men oi så godt det er når jeg er ferdig.

I kveld skal jeg derimot synke godt ned i godstolen å bare slappe av…., kjenner at formen ikke helt er der den skal være enda.

Nå er det bare å pakke sammen sakene og vanne blomstene i vinduskarmen….. så heimat!!!

Det fælt å si det…

Jeg kan ikke noe for det, men det er jammen godt det er fredag :o)  Burde kanskje ikke si det når jeg bare jobber to dager denne uka, men sånn er det bare.

Når jeg kom på jobb var det flere som var i den stemningen, og nesten satt å telte timer til dagen var over.  Vi har mer enn nok å gjøre, og jobben er ikke kjedelig på noen måte….  alikevel er det godt at hælga snart er her.

Skulle tro det var midt om natten…

Jeg gikk fra jobben litt over kl 16 i dag, og da jeg gikk av banen oppe hos meg var det allerede blitt helt mørkt ute. Skulle nesten tro at det var midt om natten, bare se her…

Skjønner de som blir deppa om høsten, for nå er det mørkt om morran når man går på jobbe eller skole…. jammen er det ikke enda verre når vi kommer hjem igjen oxo. Nei, nå håper jeg at metrologene har varsla riktig for i kveld… for da forventer de snø :o)

Jeg tror jeg ler meg i hjel…..

Avdelingen ved siden av har kaffepause, og en av “gutta” på avdelingen holder samtalen i gang som vanlig. Han prater så høyt at vi kan høre hvert ord han sier.  Akkurat nå sitter han å prater om klær, og at moren hans noen ganger kjøper klær til han……    En fyr i slutten av 20 begynnelsen av 30 åra pleier vanligvis å være litt mer moderne kledd enn han er.  Kanskje moren er friskere i sin smak, hva vet jeg..

Det er ikke første gangen vi har blitt underholdt under kaffepausen, he he…  Han har noen snodige kommentarer om jenter/kvinner som er til å dø av.  Jeg er veldig glad for at jeg sitter med ryggen til på kontoret mitt, for jeg klarer ikke å holde meg fra å le.

Men hey, litt humor i hverdagen skal man jo ha :o)

Tilbake på jobb…

I går kveld så følte jeg meg i ganske fin form, og gledet meg faktisk til å komme tilbake på jobb.  Da klokka ringte til morran i dag, og jeg skulle begynne å sette kroppen i gang var det ikke så greit alikevel.  Når jeg var ferdig i dusjen, og fønt ferdig håret var jeg så sliten at jeg måtte sette meg ned å hvile.

Når jeg sto på t-banen ned til byen var jeg helt skjelven i hele kroppen, og bare sto å telte stasjoner og minutter til jeg var nede i byen.

Etter noen kopper med kaffe så begynte det å rette seg, og det var faktisk ganske greit å være tilbake på jobben.  Har savnet kollegene, og all praten igjennom dagen.  Siden jeg ikke hadde brukt stemmen så mye den siste uken, har jeg faktisk klart å bli ganske hes enda vi så vidt har passert lunch, he he!!

Til morran kom frostrøyken å la seg over bydelen og før det ble lyst så det ut som om det snødde.  Jeg kjenner at jeg er moden for litt mere snø nå…   

Klart for Indiana Jones 5

Jeg digger Harrison Ford, det har jeg gjort siden jeg så han i den første Star Wars filmen for en menneskealder siden, men…..

Jeg ble skuffet over no 4 og syntes ikke at han burde gjort den, hans tid som action hero er forbi. Det er vel på tide å gi seg nå, og gi stafettpinnen til de yngre gutta nå!!

Eller hva mener du??

Det har gått 10 år…..

I dag er det 10 år siden den snille gode pappan min døde, for å være eksakt om 10 minutter.  Jeg kan nesten ikke fatte at det har gått så lang tid siden han døde, og jeg savner  ham hver dag.

Det siste året han levde ble han gradvis dårligere og dårligere, men jeg forstod nok ikke hvor sjuk han var før mot slutten. Mamma fortalte meg etterpå at han ikke ville vise meg hvor syk han var. De siste månedene besto av lege hjem fra legevakta ofte, og jeg var mye hjemme. Skulle jeg på fest, så tok jeg alltid med bilen i tilfelle noe skulle skje. Det siste året drakk jeg ikke en dråpe alkohol på fest. Jeg husker at andre hadde veldig store problemer med at jeg valgte mineralvann i stedet for øl eller vin.  Det var ikke noe problem for meg, jeg hadde det like gøy alikevel jeg.

Dagen han døde var han allerede på sykehuset, og jeg hadde kommet meg ned til byen for å gå på jobb. Jeg rakk å parkere bilen, så ringte mamma meg for å fortelle at de hadde ringt fra sjukehuset å sagt at det gikk mot slutten. Da var det bare å hive seg i bilen og hente mamma for å være hos han. Den gangen var det ikke så enkelt å parkere på Ullevål, så jeg måtte bare slippe av mamma å forsøke å finne en plass. Jeg klarte heldigvis det ganske raskt, flaks.

Når jeg kom opp på rommet hans var han delvis bevist… Mamma sa til han at jeg var kommet, og han svarte ja å glippe så vidt med øynene. Jeg gikk bort å ga han en klem, og etter slappet han av. Da var de han var mest glad rundt han :o)

Pappa hadde indre blødninger i tarmene pga bla blodfortynnende tabletter m.m. Hadde han vært friskere i kroppen ville legene kunne ha operert for rette opp dette, men det var desverre ikke mulig. Så pappa blødde helt enkelt i hjel. Jeg satt ved siden av sengen hans, og kjente lukten av blod som etterhvert ble ganske sterk. På et tidspunkt måtte de vaske og stelle han, men det varte ikke lenge før lukten kom tilbake.

Jeg husker at jeg ble veldig irritert og lei meg over sykesøsteren som satt inne sammen med oss. Hun var veldig ung, og hadde nok ikke vært i yrket så lenge… til hennes forsvar.  Pappa hadde “lurt” oss en gang hvor vi trodde at han døde, men tiden var ikke inne enda. Da begynte sykesøsteren å prate om hva som kom til å skje etter at han var død, og det var noe hun godt kunne ha ventet med. Jeg er sikker på at han hørte det hun sa, og det gjorde meg veldig opprørt.

Det var godt å kunne sitte der sammen med han å være med til slutten.  Jeg tror at det gjorde at jeg tok hans død mye bedre enn jeg noen gang hadde trodd jeg ville.  Vi var veldig nære hverandre, og jeg husker at jeg som barn/ungdom fikk panikkfølelser ved tanke på at han og mamma for del skulle dø. Jeg kjente egentlig en lettelse over at “han” fikk slippe mere plager, for han hadde det ikke så godt i den syke kroppen den siste tiden.

10.11.2000 var en mild november dag, ikke lik i dag som det snør ute.  Litt senere i dag skal jeg dra ned på gravlund for å tenne lys for han.

Jeg rydder og rydder….

Siden jeg har følt meg bedre i dag satte jeg i gang med å rydde i noen flere skuffer, hvor det var masse papirer. Jeg trodde faktisk at jeg hadde vært igjennom alt allerede, men tydeligvis ikke. Jeg holdt på i flere timer med å kaste å rydde. Utrolig hvor mye gammel dritt man klarer å samle på seg.

Vinja måtte jo sjekke ut om jeg hadde greid å tømme skuffen ordentlig.  Hun var veldig nøye, og fant til slutt en binders helt bakerst som jeg ikke hadde sett. Ikke fikk jeg tak i den heller.  Jeg hørte hun holdt på inni der med den en evighet, før hun tilslutt ga opp å kom ut igjen. 

Jeg hadde strødd papirer og skrot ut over hele skrivebordet, og da var de ikke sene om å komme opp for å hjelpe meg å sortere. Om det var så mye hjelp vet jeg ikke, he he….  de syntes i allefall at det var gøy.

Nå tror jeg faktisk at jeg har klart å dra fram alle gamle papirer, og fått gått igjennom dem. Blir litt oppgitt av megselv at jeg ikke har tatt tak i disse tingene før…. å at jeg ikke har klart å legge ting et sted. Akkurat det skal bli en forandring heretter.