Whip-Lash og andre plager….

For mange mange år siden ble jeg påkjørt bakfra, og pådro meg en Whip-Lash (nakkesleng) skade. Fra tid til annen gjør den livet mitt vanskelig å holde ut, men man lærer å leve med plagene. Hvis ikke blir de egentlig bare verre.

Det utarter seg på flere måter, svimmelhet, konsentrasjonsvansker, musker- og skelettsmerter, trøtthet.  Noen ganger sliter jeg veldig, og da orker jeg ingenting. Har bare lyst til å ligge i senga å sove, og stenge verden ute. Det er ikke løsningen, man må bare komme seg opp å i gang. Mange som har fått Whip-Lash skade har det mye verre enn meg, for jeg er faktisk i stand til å gå på jobben hver dag.

Når jeg våknet i dag, kjente jeg at dette ikke ble en god dag i det hele tatt. Jeg kjente trykket fra nakken, som gjorde meg småsvimmel og trøtt i kroppen. I tillegg har jeg ligget helt feil i natt, og fått et par muskler i klemme som resulterer i at fingrene mine dovner bort.  For det har jeg noen gode øvelser fra fysioterapeuten som pleier å hjelpe.
Det var veldig fristende å dra dyna over hode og bli i senga, men som alltid tvinger jeg meg opp å avgårde.

Vel ute og på vei ned til banen, kunne jeg konstatere at til tross for at jeg ikke var i form, så var det en veldig flott dag. – 2,8 C, sol og blå himmel. Innen jeg kom meg ned til banen følte jeg meg mye bedre, ikke fysisk kanskje men psykisk :o) Det teller veldig mye, og dagen blir straks mye enklere å takle.

NÃ¥ skal jeg nyyyyte en god lunch sammen med verdens beste kollegaer!!

Ha en fortsatt fin dag :o)

SKRIK-HYL-PANIKK…!!!

Når jeg kom på jobben i dag hadde jeg planen klar for hva jeg skulle gjøre før lunch. Det var krevende oppgaver som jeg måtte ha tunga rett i munnen for å gjøre, og det burde helst gå uten feil.

Jeg satte i gang med frisk mot, og de fire første kontraktene jeg tok gikk helt strålende. Det trodde jeg oxo at no 5 gjorde, alt så ut til å ha fungert som det skulle. Etter at alt var gjort skulle jeg kjøre en sjekk, som jeg hadde gjort på de andre kontraktene…. SKRIK-HYL-PANIKK… Selvsagt hadde det gått feil et eller annet sted. Jeg var helt sikker på at det var noe jeg hadde gjort galt, men etter at vårt data-geni hadde sett på det… puh, så var det ikke meg. Det var en feil med hele kontrakten, som ikke lot seg rette bare med noen taste trykk.  Det måtte jo akkurat være DEN det gikk galt med.  Nå må vi bare vente til fr data-geni finner ut hva som må til få å få orden på sakene.

Ikke akkurat den starten jeg hadde forestilt meg på uka, men sånn er det jo innimellom desverre.

Nå tar jeg faktisk lunch, og så skyver jeg alle tanker om saken så langt ned i hardiskens minne det går ann. Jeg kommer ikke til å hente den frem får jeg får OK på at alt er i orden igjen.

Julepreget middag….

Når jeg var på Kiwi i går så jeg at de hadde Gilde Julemedisterpølser, og da kunne jeg ikke la være å kjøpe en. Tok med en pose med medisterkaker oxo, så derfor blir det julepreget middag på denne dama i dag.

Jeg får vann i munnen bare av å tenke på det:  Surkål – Medisterkaker- og pølser – kers pink poteter – øl og en lille akevitt. Denne damen skal med andre ord virkelig koze seg i dag.  Nå skal jeg fyke ut på kjøkkenet for å sette på potene.

PÃ¥ tur med kamera….

Det var så fint vær ute i dag, så jeg bestemte jeg for å ta en liten tur igjennom skogen med kamera. Jeg vet at det finnes en spettmeis borti skogen, så den i går når jeg kom hjem. Tenkte at hvis jeg gikk borti der så kanskje jeg var heldig å se den. Det gjorde jeg jo ikke, men jeg hørte den… når jeg gikk mot det stedet hvor den holdt på flyttet den seg selvfølgelig. I stedet fant jeg en kjøttmeis som hoppet rundt på en trestamme:

Det var så fin luft ute, litt kald og kjølig. Fuglene sang og kvittret om hverandre, å jeg bare måtte stoppe opp for å lytte til lydene. Til tross for at det går en traffikert vei ikke så langt unna var det veldig stille i den lille skogen.

Noen har tydeligvis kastet fra seg en epleskrott en gang, og nå har det blitt et stort fint epletre som sto der så flott med mange  innbydende epler. De nederste grenene hadde alt blitt høstet, og resten var så høyt opp at jeg ikke kunne nå dem……


De ser gode ut, der de henger :o)

Ã… nei, sÃ¥ tett det var……

I går kveld skulle jeg forte meg å vaske opp (har ikke oppvaskmaskin) før en veninne skulle ringe meg. Det skulle vise seg å ikke være så enkelt. Vel, fikk vasket opp så langt gikk det greit, men når jeg skulle tømme kommen for vann var det slutt……

Det dro ingen vei…. bare lå der nede i kommen å vaket… nesten gjepte til meg å sa æda bæda!!!!

Jeg pøste på med plumbo i store mengder, men skjedde det noe… NEI DA.  Ringte på hos naboen for å høre om han hadde en sånn sugekopp, men der var det ingen hjemme. Så jeg pøste på med mer plumbo, og lukket døra. Med så mye gift i vannet, og med to katter som elsker å plaske og drikke av vann, var det best.

Kattene har mat og vannkoppene sine på kjøkkene, så jeg flyttet de ut i entreen.  Det likte de dårlig gitt.  Kjøkkenet er et favorittrommene, og at de ikke kom inn der var ikke akseptabelt. De satt utenfor å mjauet lenge innen de skjønte at den kampen kom de ikke til å vinne.

Var ganske spent når jeg sto opp i dag om plumboen hadde klart å jobbe seg igjennom skiten…..  Gleden var stor når det ikke fantes fnugg av vann i kommen eller utslagsvasken, puh.  Det var så godt å få ryddet og ordnet opp der, for hvis det er noe jeg hater så er det masse rot på kjøkkenet.

I går kveld mens jeg fortsatt håpet at det skulle ordne seg før jeg gikk å la meg, tenkte jeg at hvorfor må DU alltid vente til det blir helt tett før du gjør noe.  Så nå SKAL jeg huske på å slenge litt plumbo i rørene fra tid til annen, sånn at jeg slipper dette her.

Endelig fredag…..

Det var godt å våkne i dag og vite at det var fredag…  8 timer å jobbe og så to dager fri.  Jeg kan vel ikke påstå at jeg spratt ut av senga for det, men fortet meg sakte men sikkert, he he..

Siden det kom en tynt teppe med snø i går kveld/natt, så var det jo så lyst å fint ute. Det ble en hel ny verden med en gang. Kattene satt forundret i vinduet å kikket på den vite bakken, og lurte nok på hva det der var for noe. Tror ikke de husker snø fra sist vinter, for da var det jo så små.

Av gammel vane tredte jeg føttene ned i de gode gamle joggeskoene, og løp ut av døra.  Det var nok ikke så veldig smart, for det var veldig glatt på bakken…. sålene på skoene var ganske blanke.  Jeg gjorde noen gymnastiske bevegelser et par ganger der jeg stresset ned til banen. Egentlig var det et under at jeg ikke gikk på baken.

Fredag er en merkelig dag, da har arbeidslysten en tendens til å synke drastisk. Vi har akkurat avsluttet felleslunch, og det var veldig vanskelig for alle å reise seg for å gå inn å jobbe noen timer til………………

Venninnebesøk….

I går ringte jeg til venninnen min Anne for å spørre om hun kunne komme for å skravle litt.  Hvis jeg ikke gjør det, ringer altså, så kommer hun ikke.  Det er skjelden hun ringer meg å spør om det passe om hun tar seg en tur.  Hadde vært veldig hyggelig om hun hadde gjort det.

Uansett…, vi hadde det utrolig kozelig når hun først kom.  Snakket om London turen i mars, og hva vi hadde lyst til å gjøre når vi kommer dit.  Stort sett så kommer det nok til å bli shopping i en eller annen form hver dag…., for etter å ha hvert der nesten hvert år siden jeg var 19 år så har i allefall jeg fått med meg mer enn nok severdigheter.  Det samme gjelder oxo for Anne, bortsett fra et ønske om å ta en tur inneom Tower of London.

Jeg har vært der et par ganger, og har egentlig ikke lyst, men nå er det jo en gang sånn at når vi reiser flere så må alles interresser tas hensyn til.

Når vi var ferdig med London så kom vi inn på favoritt tema no 2 fotografering. Noe vi oxo kan prate både vel og lenge om.  Begge to ønsker seg jo mer utstyr…  Jeg skulle gjerne hatt en stødig stativ + en ekstern blitz av den sorten som sitter rundt linsen, og som man kan sette på opptil flere blizt for å lyssette i forskjellige retninger.  Dette er jo sånt som koster en god del penger, og da er det jo bare å spare da…  eller sette på ønskelista til den runde dagen om et par måneder…

Jeg syntes det er så godt å ha en venninne med samme interresser som megselv, som heller ikke har noen familieforpliktelser å ta hensyn til.  Vi kan bråbestemme oss for å gjøre ting uten at vi må ta hensyn til andre, og innimellom er det ganske behagelig.  De andre venninnene har jo mann og barn å da må jo de ta hensyn til dem hvis noe skal bestemmes.

Min litt forvokste pelsfell, oxo kalt Ronja, la hele sin elsk på Anne.  Hun satt på henne, lekte med sokkene, og ville bli kozt masse med. Vinja satt til å begynne med å kikket på søsteren, så ga hun fra seg et tynt høyt mjauuuuuu å kom løpende bort til meg. Hoppet opp i armkorken min, og la seg godt til rette for å få koz av mammen sin.  Da var det greit.

Kvelden gikk så altfor fort…, jeg syntes nesten at hun akkurat hadde kommet når det var på tide å dra hjem. Da hadde hun bare vært i 4 timer, he he…

Kozelig lunch på Santinos

Kom nettopp tilbake fra en kjempekozelig lunch på Santinos sammen med noen kolleger.  Vi kjente hverandre ikke så godt fra før, og praten gikk litt tregt i begynnelsen.  Etterhvert så tødde vi opp alle sammen, og vi glemte vel nesten tid å sted.  Jeg har vel en følelse av at jeg skravla ganske mye, noe som ikke er så underlig. Damen med munndiaré… det er meg det, he he.