Kom nettopp tilbake fra en kjempekozelig lunch på Santinos sammen med noen kolleger. Vi kjente hverandre ikke så godt fra før, og praten gikk litt tregt i begynnelsen. Etterhvert så tødde vi opp alle sammen, og vi glemte vel nesten tid å sted. Jeg har vel en følelse av at jeg skravla ganske mye, noe som ikke er så underlig. Damen med munndiaré… det er meg det, he he.
0 kommentarer
