Vi hadde snakket om å gå på kino når påsken kom, og da kom praten innpå Utøya-filmen. Jeg kjente at jeg egentlig ikke hadde lyst til å gå og se den, men så tenkte jeg at det ville være viktig at jeg gjorde det. Fortsatt får jeg klump i halsen når jeg tenker på det som skjedde her i Oslo og på Utøya 22.07.11. 

Jeg kjente ingen som var på noen av stedene, men jeg var jo på jobb like i nærheten når det smalt her i Oslo. De synene som møtte meg da jeg kom ut på gaten noen minutter etterpå, skremte meg virkelig.

På langfredag dro Bestis, niesen og jeg til Lillestrøm for å se filmen der… For dem som ikke har sett den enda, og som har bestemt seg for å gjøre det, er det greit å ha i bakhode at det en tøff film å se. Jeg syntes i alle fall det.  Selv om navnene og personene i filmen var fiktive, så var hendelsene ikke det. Jeg levde meg så inn i handlingen at jeg hadde følelsen av at jeg var der, og det forsterket inntrykkene enda mere. Jeg skvatt flere ganger, og klarte ikke helt å tårene borte ved et par tilfeller….

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Da filmen var ferdig var det helt stille i kinosalen, og ingen sa noen ting. Vi reiste oss stille opp og gikk ut av salen, og ikke før vi kom ut på gaten begynte folk å snakke sammen. Tror aldri at jeg har vært med om noe lignende før.

Jeg følte meg veldig nedtrykt og litt deprimert etter at jeg kom hjem, og jeg tror nok at det hadde vært lurt å ikke dra hjem alene. Det hadde nok vært bedre å kanskje sitte litt sammen å prate om filmen, og få følelsene ut av kroppen og hode. Nå ordnet det seg utover ettermiddagen, etter at jeg hadde fått meg en dose med humor på YouTube.

Angrer jeg på at jeg gikk å så filmen? Nei, ikke nå som jeg har fått den litt på avstand.

#film #utøya #220711 #deprimerende #skremmende #nedtrykt #sterk #inntrykk #lillestrøm #kino #blogg