Red leaves are carried in the salt west wind
And turn to brown on dry soil.
The sun is bright still, but not warm
On the last rich gold of scattered fall.
The great wheel turns, another year
Old, bright gold with death.
Bare branches now, the Old Lord’s limbs,
Chill wind the Old Lord’s breath.
Like dancing leaves on sleeping branches
The dark tide of memory is stirred.
The deepest thought-flame now is kindled,
Consuming, the fire in ancient words.
Samhain, the thin veil opens, fingers
Reaching through the blackness deep.
Through the grey cloud wisps, old voices
Shapes, shifting, slowly creep.
Mab’s red-eyed dogs, howling, wander
Through the fields as soil grows hard
Searching for uncounted jewels
The Fairy Queen’s forgotten shards
The last red morsels, undevoured
Returned to Her who granted birth
Mab’s womb, given up its children,
Shrivels, cold with the hardened earth.
In meadows that the scythe has tasted
Now the Samhain fires are high
The circle dance is weaving, spinning
On graceful foot, on darkened thigh,
The spiral dance is downward twisted,
The Horned One’s chant, the Welcome Home–
“Home” is on the north wind whispered,
The Swordless Death Lord takes his throne.
And to Mab, the Horned One’s sister,
Whose loins have yielded up their spark,
“Follow” now the north wind whispers,
Mab, Death Queen, the Timeless Dark.
And in the barren, fruitless meadow,
Dancing ’round the Samhain fire,
Her face a flower, her eyes a-tremble,
A young maid spins the ancient spire.
Chanting home the swordless Horned One,
Like a doe, she leaps the flame.
In cold Autumn’s death, a new beginning,
In Mab’s cold womb, life starts again.
(poem by: Kenny Klien )
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og der skal vi bo både vinter og vår.
Både vinter og vår.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og der skal vi ligge i soveposen vår.
I soveposen vår.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og der skal vi ligge med nattkikkerten vår.
Med nattkikkerten vår.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og madrassene våre av mose består.
Av mose består.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og bindingsverket av raier består.
Av raier består.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og bindingsverk-fyllet av granbar består.
Av granbar består.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og raie-festene av bjørkenever består.
Av bjørkenever består.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og der skal vi brenne et bittelite bål.
Et bittelite bål.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Vakkert 🙂 <3
😀 Du ser litt skremmende ut nå da…hihihi.. ha en god helg!
Søtmonsen ): Det syntes jeg også, og jeg er veldig glad i dette diktet :o))
dvergpinschere i mitt hjerte: Hehehe, jeg syntes det var på tide at dere fikk hilse mitt sanne jeg ??