Det var akkurat det jeg var i natt…. Etter å vært hos Anne og hatt en veldig hyggelig kveld, kom jeg ned i garasjeannlegget der bilen min sto parkert å fant den helt innesperret. Det er ikke så god plass i disse nye garsjeannleggene, og da blir det fort trang hvis man ikke bruker hode å viser hensyn. Dessverre er det en del mennesker som ikke gjør det….
Jeg var trøtt og sliten og ville bare komme meg hjem, og kjente at det begynte å koke innvendig…. Tror faktisk at dampen sto ut av nesen min også, og jeg var sikkert et festlig syn der jeg sto å skummet.
Først og fremst…. Dette er ikke min bil, for jeg var alt for sint til å tenke på å ta noen bilder. Bilen ved siden av sto ikke like nære, men det var ikke så langt unna. Jeg klart å få åpnet bakdøren min på førersiden å satt i bagen, mn det var ingen sjangse for meg å få opp førerdøren. Med veldig stive ledd er det helt umulig for meg å smyge meg over fra passasjersiden, så den eneste løsningen her var å sette bilen i fri å dytte den ut.
Det høres jo veldig enkelt ut, men det var jo ikke det vettu…. Forden er nok ikke den største og tyngste bilen som finnes, men han er ikke noen lettvekter av den grunn. Ikke var det flatt inne i garasjen heller, selv om det ser sånn ut. Jeg dyttet og Forden flyttet seg litt fremover, men så begynte det å bli tungt for det gikk jo litt oppover. Ikke er jeg så sterk som jeg en gang var, og ikke kunne jeg heller dytte så veldig hardt heller. Gjorde jeg det kunne den jo få fart på seg å trille rett inn i bilen som sto på andre siden. Mirakuløst klarte jeg å få bilen såpass lang fram at jeg fikk åpnet førerdøren, og satt meg fort inn før bilen begynte å trille tilbake igjen.
Jeg merket ikke da hvordan det var fatt med armene og ryggen min, men det merket jeg når jeg kom hjem å skulle gå ut av bilen i min egen garasje. Da protesterte ryggen og skuldrene høylytt, men jeg klarte da å komme meg opp i stående posisjon. Sinnet hadde nesten forsvunnet og blitt etterfulgt av total resignasjon pga av smertene i kroppen.
Når jeg våknet tilmorran i dag var kroppen ikke blid, og det verket som besatt i hender, armer og skuldre…. Heldigvis har det gått bra med ryggen, og der kjenner jeg bare en aning stølhet og ingen smerter. Det er typisk, for jeg hadde lyst til å bruke søndagen til å strikk å sjalet mitt, men det skal jeg nok holde meg unna kjenner jeg.
Veldig glad for at vedkommende i bilen ved siden av kom mens jeg gikk rundt der å skummet av sinne, for jeg vet at jeg da hadde blitt veldig verbal med et fargerikt uttrykk 😠
#sint #forbanna #irritert #parkering #nærhet #fornær #smerter #vondter #vondt #hender #skuldre #rygg
Sånt irriterer meg også…hadde en bil som hadde “klistra”seg innat meg her om dagen…hadde jeg veid fem kilo mer hadde jeg ikke kommet inn…helt unødvendig 🙂 Håper kroppen din kommer seg fort igjen..
Kul tegning ..du som har laget den ? Fin dag videre <3
Det er ikke morsomt.
Jeg hadde blitt like sint.
Du skulle ha sagt i fra til meg, så hadde vi kunne gjort dette sammen.
Eller funnet den personen som hadde parkert der og bedt dem flytte bilen.
annebe: Kroppen kommer seg nok igjen om noen dager :o)) Jeg ser dette overalt, men det er lenge siden jeg selv ble utsatt for “intimparkering” Tegningen av meg er laget med en mobilap som heter Bitmoji :o))
Anne: Du vet vel hvordan det er… I stundens hete er man så forbanna at man ikke tenker så logisk. Ryggen klarte seg, og vondtene i skuldre, armer og hender går over igjen… Håper jeg!!
ER det mulig!! Tror jeg hadde eksplodert da ja..grrrr….Men fint du klarte det da..:-)
dvergpinschere i mitt hjerte: Enkelte mennesker tenker ikke, og så lenge de får plass selv er det jo ikke så farlig andre mennesker. Vet ikke om dette er noe som er typisk her på Østlandet, men det er fryktelig irriterende!!
Det er ikke ofte jeg blir så sint lenger, heldigvis får en vel si. Hadde jeg ikke fixet det selv, kunne jeg bare ha gått opp til venninnen min for å få hjelp. Skulle nok ha gjort det med en gang, så hadde jeg ikke hatt så vondt i dag….
Uff, tror jeg hadde kokt av raseri selv hadde jeg vært i en slik situasjon!
dette er nok en av grunna for att vi ikke liker parkeringshus når vi er ute og reiser,og skal vi parkere liker mannen min ytterkantane,da har vi bil kun på en side av oss,nei slikt er overhode ikke trivelig,håper du kommer deg raskt til igjen ))
Cassandra Lysgård: Jeg var rasende, og det kom et fargerikt spekter av ord jeg nesten ikke hviste at jeg kunne en gang. Det er veldig respektløst å ikke tenke på hvilke konsekvenser parkeringen hadde for den ved siden av ??
fruensvilje: Hendene og armene verker fortsatt, men det går nok over igjen tenker jeg om ikke så lenge. Jeg pleier alltid å parkere inne i p-hus om vinteren, og om mulig på en plass hvor jeg som fører har mulighet til å komme inn og ut. Denne gangen var det ingen sånn plass ledig dessverre.
Skjønner godt du var både frustrert og sinna. Det bør gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Ikke greit når en sliter med sykdom i tillegg. I disse parkeringshusa er det om å gjøre å presse flest biler inn på minst mulig plass. Tjener penger og plass på det. Kan se for meg hvilket treff det hadde blitt om den andre sjåføren hadde kommet, he-he 🙂 Bra for vedkommende at han / hun holdt seg unna 🙂
toveview: De offentlige parkeringshusene er jo verre enn de private under boligblokkene… Der sørger jeg alltid for å parkere sånn at ingen kan bokse meg inne på min side iallefall Ja, vedkommende kan nok prise seg lykkelig over at de ikke kom mens jeg var der, det kan jeg love deg. Det hadde blitt månelyst!
Nå kjære, er du nominert;)
… du ser det i det siste innlegget mitt:)