Etter at jeg skaffet meg HBOnordic og Netflix har det blitt en del tv den siste uken.. For det meste har det blitt tv-serier, men jeg har da klart å få med meg noen filmer også. Det er jo så veldig mye å velge mellom så det er vanskelig å bestemme seg for noe å se på, men noen filmer har jeg da fått bestemt meg for. Nedenfor følger de jeg har sett de siste dagene:
Når nyinnsillingen av av Poseidon kom i 2006 var jeg veldig skeptisk, og litt nysgjerrig på hvordan den versjonen kom til å være. Jeg fikk aldri sett den da den gikk på kino, men når den ble utgitt på DVD fikk jeg det. Helt ærlig så ble jeg ikke veldig imponert. Jeg syntes at filmen ble tam i forhold til originalen som jeg syntes var ganske spennende å dramatisk. I tillegg til at den hadde en haug med kjente skuespillere på den tiden som: Gene Hackman, Ernest Borgnine, Shelly Winters, Pamela Sue Martin, Leslie Nielsen, Roddy McDowall og mange flere. I den nye versjonen er nok ikke rekken av kjendiser like lang, Kurt Russell, Johs Lucas, Richard Dreyfuss og Emmy Rossum + Fergie fra Black eyed peas. Handlingen går ut på at et stort cruiseskip treffes av en monsterbølge og blir snudd opp ned. Mange passasjerer overlever av de som oppholder seg i ballsalen. Kapteinen mener det er tryggest å forbli der, mens en liten gruppe velger å forlate de andre for å finne en veg ut. De skal vise seg å være lurt, men strabasiøst.
En utrolig flott film som handler om en familie med mange skelett i skapet fra flere år tilbake…. Det begynner når hovedpersonen (Ryan Reynolds) er barn, og vi møter ham sammen med en tyrranisk far (Willem Dafoe) og en mor (Julia Roberts) som forsøker å skjerme barna. Det som utløser både gamle følelser og sinne er når familien skal samles, og utenfor huset som er samlingspunktet løper plutselig sønnen til hovedpersonens tante rett ut foran bilen til den alltid så tyranniske faren og moren. For å unngå å kjøre på gutten svinger han bilen unna å treffer et tre, og moren blir drept på stedet. Disse hendelsene og at hele familien bor sammen gjør at de må konfrontere segselv og andre med de som skjedde i barndommen. En utrolig varm og fin film som lett får tårene til å renne, så det er greit å ha papirlommetørklær ved siden av.
Denne filmen likte jeg utrolig godt… Jeg virkelig koste meg igjennom hele filmen og hadde nesten ikke lyst til at den skulle slutte. Det begynner med at hovedpersonen (Diane Lane) blir forlatt av ektemannen, som har funnet seg en yngre modell. Etter å ha gått rundt i en døs en stund, skaffer en venninne henne en bilett på en tur til Toscana med buss. Der kommer hun over et gammelt og falleferdig hus, som hun bare må kjøpe… Hun er ikke vant til å gjøre noe ihuset eller ute, så her er det learn by doing. De innleide arbeiderne som skal pusse opp huset hennes blir etterhvert venner, som hun setter stor pris på. Selvfølgelig blir det litt kjærlighet på damen også… Hun møter mange flotte mennesker som hun ser på som familie… Det er en sånn film som man sitter igjen med en god følelse etter at man har sett den.
Denne filmen er nok den mørkeste filmen jeg har sett på lenge….Det unge paret, Sandra Bullock og Julian McMahon finner sitt drømmehjem som de flytter inn i. Her etablerer de seg og får to døtre og det er når de har blitt skolejenter som handling begynner. Sandra Bullock’s rollefigur begynner å få merkelig drømmer, så hun nesten ikke vet hva som er drøm eller virkelighet. Hun drømmer at mannen blir drept, datteren blir skadet, hun selv havner på asyl og at mannen har hatt et forhold til damen han jobber sammen med. Når man sitter å ser på filmen har man ikke peiling på hva som er drøm eller virkelighet, noe man først forstår helt på slutten. Flere ganger hadde jeg lyst til å slå av filmen for jeg ble helt deppa av å se den, men jeg klarte ikke det heller så jeg endte opp med å se på hele…. Det tok meg litt tid å riste av meg de dystre følelsene i kroppen… Vet ikke om jeg vil ambefale folk å se den, men liker man triste og dystre filmer er det helt greit.
Nå sitter jeg å ser på den første Star Wars filmen fra 1977, med Carrie Fisher, Mark Hamill og min store helt Harrison Ford :o))
Har du sett Fireflies på Netflix? Jeg simpelten elsker Julia Roberts 👏
Fotballmammaen: Ja det har jeg, så har du Netflix finner du filmen der :o))
Liker best filmer som er basert på sanne historier. På kino går det en slik fim nå men navn “The wolf of wall street”. Hadde tenkt og se den så sjekka den nærmere. Men filmen er på 3 timer så blir det for lenge. 1,5 time er passe lengde på en film syns jeg, så det er ikke så altfor ofte jeg ser film. Håper du har mange gode filmopplevelser fremover. Håper formen din er god igjen – kjipt med sykdom.
Helge: Jeg er heller ikke så begeistret for filmer som er altfor lange, og jeg er enig i at 1,5 t er akkurat passe. Hvilke type filmer jeg ser kan være veldig varierende, men en god film basert på en sann historie er ikke å forakte.
På denne tiden av året blir det egentlig altfor mye tv for meg, men når det begynner å bli varmere ute kan jeg være ute lengre av gangen uten at leddene mine blir stive å varme. Da blir nok tv’n ganske ensom til tider :o))
Formen er ikke på langt nær bra igjen, fortsatt feber og sår i halsen… Alikevel er jeg nok litt bedre i dag.
Da er vi to, jeg sitteligger med nesa i en klut, muskelverkog feber 🙁 Gjengen har dratt på hytta, vinterferie til uka vet du. Jeg har også fri neste uke, men jeg får pleie meg selv å ha hjemme-alene-fest til formen blir bedre :- Det blir nok en film eller tre innimellom, he he, men akkurat nå skal jeg sove zzzzz 😉 God bedring til deg -og meg 😀
Lene S.: GOD BEDRING… Du får pakke dyna/teppet godt rundt deg å sove bort basselusker og feber. Jeg er heldigvis litt bedre enn at jeg må ligge, siden feberen har sunket endel :o))