I det jeg var på veg ut av døra på jobben fikk jeg en meld fra min tante i Atrå. Hun fortalte at min biologiske mor døde i natt. Jeg hadde først tenkt til å svare på meldingen, men bestemte meg for å vente til jeg kom hjem.

Jeg måtte handle litt før jeg dro hjem, først dyrebutikken for sand og tørrfor til pusetassene. Etterpå litt til målselv. Det var skikkelig glatt å kjøre etter snøfallet i dag, så det var bare å ta det med ro. Enkelte steder var det speilblank is under snøen, og det var noen biler som slang både til den ene og den andre siden av veien.

Med det samme jeg kom hjem ringte jeg tante for å høre hva som hadde skjedd. Det hadde gått fort nedover med moren min etter at samboeren døde i høst. Så fikk hun selv påvist lungekreft før jul og det var ingenting de kunne gjøre noe med. Hun havnet på Sofienberg hvor hun var til hun døde. Tante hadde hadde besøkt henne i romjulen og da var det ikke så mye igjen av henne.

Hvorfor var ikke jeg der, kan man spørre seg! Det kommer seg av at jeg aldri har møtt mon mor bare hatt telefonkontakt. Det ble bare sånn, og det var ikke noe jeg ønsket. Ting var komplisert sånn var det bare.

Hun skal begraves til tirsdag oppe i hjembygda i Telemark, og jeg vet ennå ikke om jeg kommer til å dra. Må se det ann litt.