Jeg kom hjem igjen for en stund siden etter en lang dag med begravelse og en avsluttning hjemme hos dem sammen med familie og venner. Før jeg dro må jeg med hånden på hjertet si at jeg grudde meg en del til hvordan det kom til å bli i dag. Som jeg sa i dag morges klarte jeg å tvinge i meg et par skiver brød, og de fikk magen min til å romle å være skikkelig ugrei like før jeg skulle dra. Heldigvis så ordna det seg. Jeg hadde sagt til Anne at jeg skulle være hos henne mellom 09:30 og 09:45, og det klarte jeg med et nødskrik. Eks.svigerinnen og mellomste sønn kom like etter meg, og hun hadde bakt en verdens beste som ble plassert kjølig med en gang til etterpå.
Vi bestemte at vi skulle bruke min bil bort til kapellet… Ingen av oss var helt sikker på hvor det var, men vi fant det da uten å måtte kjøre på sightseeing.
Seremonien ble holdt i Stalsberghagen Lille Kapell hvor det var plass til 50 personer. Det var bra oppmøte av gode venner, familie og kolleger, så vi fylte nesten alle plassene i kapellet. Presten var alle tiders og hadde sydd sammen en pen tale. Datteren hadde bestemt seg for å holde tale for faren sin, og for en tale det var. Den var varm og fin hvor man ble blank i øynene det ene øyeblikket å dro på smilebåndet i det neste. Jeg syntes det var så tøft av henne gjøre dette, og jeg vet med hånden på hjerte at det er noe jeg aldri hadde klart.
Etter at seremonien var over stablet vi oss inn i bilene og kjørte hjem til Anne… Vel, det ble en aldri så liten sightseeingtur på oss da vi ikke var helt sikker på hvor vi skulle kjøre. Nå er det nå en gang sånn at det er flere veier til Rom, også til Lørenskog så vi kom fram til slutt. Når alle hadde kommet ble det veldig fult i stua, og etter en opptelling da flesteparten hadde gått igjen litt senere så fant vi ut at vi hadde vært 19 stk. For at Anne skulle få konsentrere seg om å ta seg av gjestene, ordnet eks.svigerinnen med å varme gryteretten, datteren laget en knakande god kaffe mens jeg begynte med å lage fine smørkrøller med ostehøvelen. Alle fikk en stol å sitte på, og alle fikk i seg den gode gryteretten etterfulgt av kaffe, verdens beste, riflekjeks, pepperkaker og kromkaker.. Tror ikke at jeg har glemt noe.
Det virket kanskje kaotisk hvis man sto å kikket inne, men egentlig fungerte alt som det skulle. Det var en fin avsluttning på en lang og litt vanskelig dag, for begravelser er jo akkurat det.
Jeg ble igjen etter at de andre hadde dratt, og hjalp Anne med å ta ut og fylle opp vaskemaskinen å rydde sånn at stua så respektabel igjen. Etterpå ble vi sittende en liten stund i sofaen å prate om dagen, og hvordan den hadde vært. Tilslutt var jeg nødt til å takke for meg, for jeg var så sliten at jeg nesten ikke klarte å holde øynene åpne lenger. Dessuten lengtet kroppen min noe helt forferdelig etter å få lov til å komme inn i joggebuksene og en veldig romslig genser.
Det ble som sagt veldig lite søvn natt til i dag, men jeg tror ikke at det kommer til å bli et problem i natt!!
