Dagen var kort…

Vi har jammen vært heldig med været de siste dagene, sol og varme så ettermiddagene har vært fine å man har kunnet sitte ute helt til sola gikk ned. I går var det oxo varmt og godt i sola, men så var det denne forferdelige vinden da som uuuuulte rundt hushjørnene. Siden sola stekte på balkongvinduene kjørte jeg ned markisa, men den fikk gjennomgå av vinden så jeg var nødt til å ta den opp igjen. Vinden tok tak i den å slengte den opp og ned så jeg trodde at den skulle å i stykker. I dag har det oxo blåst ganske bra, men ikke på langtnær så kraftig som i går.


Det ble et par timer kortere arbeidsdag i dag, dels for at vi hadde avdelingsmøte kl 13:30 som jeg måtte forlate 14:30 for å rekke hjem til fysioterapi timen min en time senere. Litt dumt at møtet ble flyttet til i dag, for det var noen ting jeg ikke fikk med meg. En interessant presentasjon og infor om en ny gruppe som en av kollegene skulle informere litt om. Jeg får spørre og grave litt i morgen så får jeg nok den informasjonen alikevel :o)) Jeg rakk akkurat hjemom for å slenge fra meg veska og skifte før jeg dro opp til behandlingen.


Det var godt med behandling i dag for jeg var så stiv i nakken og skuldrene, for ikke å snakke om nederst rundt albuene…. Da fysioputten dro fingrene nedover armene for å mykne opp muskler og scener, gjorde det så vanvittig vondt at jeg klarte ikke å ligge helt stille. Etter at hun hadde holdt på en stund forsvant de verste smertene, og så fikk nakken gjennomgå på samme måte. Når hun var ferdig føltes kroppen var ny :o)) Jeg ble ikke så sliten i dag, og hadde ganske mye energi når jeg kom hjem igjen.

Hver dag når jeg kommer hjem er pusene så glad, og sitter rett innenfor døra å venter på meg… Så stanger de meg i leggen å mjauer for å vise at de er glade, og det varmer langt inn i hjerterota. Det må masse koz og stryking over pelsen før de er fornøyd :o))

Huff i går kom den endelig bekreftelsen på at det var Sigrid G. Shjetne som var funnet ute ved Sofiemyr… Det har naturligvis blitt et tema som vi har snakket mye om på jobben i dag, hvordan foreldrene må ha det nå og om disse to som nå sitter i avhør. Da bekreftelsen kom kjente at en enorm tristhet kom over meg…. Man håpet jo at foreldrene skulle få hjem datteren sin i livet, men ettersom tiden gikk tenkte man at det nok ikke kom til å bli tilfelle :o(( Så på nyhetene tidligere at mange hadde samlet seg nede på skolen i dag, hadde jeg vist det ville jeg oxo ha møtt opp….!!!

STÃ… IKKE VED MIN GRAV

av Mary Frye (1905-2004)

Stå ikke ved min grav og gråt over meg. 
Jeg er ikke der,jeg sover ei.

Jeg er de tusen vinder som blåser. 
Jeg er solskinn over skogens åser.

Jeg er nysnøens milde kjærtegn. 
Jeg er det kalde, friske høstregn.

Når du våkner i et hastig morgenfokk, 
er jeg den raske, stigende flokk

Av stille fugl i sirkelflukt, 
jeg er stjerneglans over havets bukt.

Ikke stå ved min grav, 
vær ikke lei. 
Jeg er ikke der, 
jeg døde ei!

Norsk oversettelse av Espen Tangen

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg