For mange år siden fikk mamma en avlegger av sin venninne Marit, som fortalte at planten blomstret med jevne mellomrom. Mamma gikk nå å kikket på planten å lurte på om den noen gang skulle blomstre, men det fikk hun aldrig oppleve. Etter hun døde så har den stått der å blitt større og større inntil jeg delte den opp, og pottet om for et par måneder siden….
Så på lørdagen skulle jeg snu litt på den, og hva oppdager jeg? Jo, den stoder med en blomsterstengel, så rak og fin. Min første tanke var, dette skulle mamma ha sett… Jeg syntes det var så artig at den endelig ville komme med blomst etter alle disse årene. Jeg er sikker på at mamma fikk planten før pappa døde, og det er 11 år siden i år!!!
Bildene ble litt utydelige, men det får så være….. :o)
For en nydelig blomst! Nå står den på rett plass. Du må aldri finne på å flytte den
Muumimamma: Den står i kjøkkenvinduet, midt i solsteken hele dagen…