Da jeg så i speilet til morran i dag, ble jeg både oppgitt og motløs. Håret ser ut som er riskvist, og står til alle kanter… Uansett hva jeg gjorde ville det ikke samarbeide. Som om ikke det var nok så har etterveksten kommet altfor langt fram i dagen, det er rene motorveien oppi der.
Det er jammen godt at jeg skal til frisøren i morgen for klipp, farge og striping…
Føler meg som ei gammal utvaska skurefille når håret mitt er så håpløst som det er nå. Skulle egentlig ha vært hos frissan i oktober, men da hadde jeg ikke råd…. Så det er derfor det er ekstra ille nå.
Frisørdamen min Tina skal ha barn utpå vårparten, og har ikke følt seg helt i form i det siste. Hun jobber ikke full tid pga det, og jeg var litt bekymret for at hun skulle bli syk igjen, men jeg har ikke hørt noe sa da er nok alt greit. Jeg gleder meg ikke til hun skal ha permisjon, for da må jeg ha en annen som må bli vant til mitt lite samarbeidsvillige hår. He he, det går nok greit denne gangen oxo…..
Hihihi!!! Måtte flire av innlegget ditt. Dette med hår er en merkelig greie, syns det bare blir helt umulig sånn rett over natten.. hehehe .. Da er det godt og komme under kyndig behandling.
Ha en fin fin dag videre og lykke til med ny sveis;-)
Heldig du som kan vente så lenge, jeg må til min frisør hver 5te uke.
Mojita: Jeg kunne egentlig ikke det, men hadde ikke noe valg desverre.
I så fall ville min “motorvei” ha vært snødekt ;o)