I gÄr var jeg SÞr Odal, SlÄstad, og feiret min tante Guri sin 85 Ärs dag.
Jeg hadde avtalt med min fetter Ivar at jeg skulle komme hjem til han, sĂ„ kunne de kjĂžre. Det var ikke meg i mot. Deilig Ă„ bare synke tilbake i baksetet og slappe av. Tante er den eldste pĂ„ den siden av familien, og siden hun ikke har vĂŠrt helt bra etter to â tre slag ved juletider i fjor, syntes jeg det var sĂ„ godt Ă„ kunne vĂŠre med Ă„ feire dagen hennes. Vi var 6 sĂžskenbarn pĂ„ den siden av familien som kom, og hun var virkelig glad for at vi kom.
FÞr vi spiste middag, og fÞr kaffen ble drukket underholdt et av barnebarna hennes med Ä spille noen nydelig melodier pÄ flÞyte. En av fetterene mine hold en liten tale for henne hvor han trakk frem barndomsminner. Minner fra da de 4 sÞsknene kom fra Nord Norge for Ä vÊre her sÞrpÄ i ferien. Tante hÞrer ganske dÄrlig, sÄ hun fikk ikke med seg alt han sa Ä kom med noen kommentarer som gjorde det hele ganske muntert. Da hun syntes at han hadde holdt pÄ lenge nok, spurte hun med hÞy stemme: nÄ mÄ du vel snart vÊre ferdig!!
Det ble en riktig hyggelig kveld, hvor vi alle kozte oss. Ingen av oss sĂžskenbarna har foreldre i live, og naturlig nok ble de til at vi satt Ă„ utvekslet minner om dem utover kvelden. NĂ„r klokka nermet seg 20 pĂ„ kvelden var tante fornĂžyd, og ville hjem. Vi andre var oxo begynt Ă„ bli litt signe. Siden det var sĂ„ mange Ă„ ta farvel av tok det over 30 minutter Ă„ klemme alle sammen. Som alltid lovet vi hverandre at vi skulle dra Ă„ besĂžke hverandreâŠâŠÂ Ikke sĂ„ lett alltid, nĂ„r vi bor sprett over hele landet. Men en ting var vi alle enig om, for en gang skyld kunne vi mĂžtes i et hyggelig lagâŠ. ellers er det som regel bare begravelserâŠ.
NÄr jeg satt i bilen hjemover kjente jeg at kroppen lengtet etter Ä komme ut av finklÊrne, og inn i noe mer ledig.. Veldig kozelig Ä pynte seg Ä vÊre fin noen timer, men sÄ er det godt med joggebuksa ogsÄ :o)