For 14 dager siden sto jeg å pratet med noen naboer om hvor stygt det var nede i skråningen mot veien. Jeg var ute sammen med min nermeste nabo i høst å begynte å rydde litt, men med bare muskelkraft tok det lang tid + at vi ikke fikk gjort så mye som vi hadde ønsket å gjøre.

Nå på lørdag hørte jeg masse during utenfor, og kikket ut….  Der holdt en av naboene på med hekkesaks og motorsag. Han klippet/sagde ned det meste av buskene helt ned til bakken…. kanskje litt langt ned, men det kommer igjen. Helt plutselig kunne jeg se gata fra kjøkkenvinduet, noe jeg ikke har kunnet på flere år.  Når jeg kom hjem fra jobb i går, så hadde han jammen tatt et godt stykke til. Regner med at han tar resten i dag…..

Kommer det litt regn, og litt sol å varme nå så begynner det snart å komme nye skudd. I år kommer vi ikke helt til å se frukten av det han har gjort, men til neste år tenker jeg vi får en flott skråning vi kan være stolt av.  For når sant skal sies har jeg skammet meg over hvor overgrodd det har vært.  Problemet er at når vi har dugnad er det ingen som vil påta seg det oppdraget å gå ned i krattet å begynne med noe.  De flyr bare rundt med noen river å pusler på den siden av blokka, mens på andre siden blir det plantet så fint som bare den.

Det er sikkert noen som har noe negativt å si om oppryddingen, sånn er det jo bestandig.  Det er alltid de som sitter på baken….på balkongen…. å ser på når noen går ut å gjør noe, og som oxo kommenterer at nå burde noe gjøres.  Når du da foreslår at det bare er å bli med på dugnaden… smiler de å sier ja, men glimrer med sitt fravær.