Endelig fĂžler jeg at jeg ser sĂ„nn nĂ„genlunde ut pĂ„ hĂ„retâŠ.. Det var gĂ„tt 6 uker siden jeg var der sist, og mitt eget platinablonde hĂ„r hadde helt tatt overhĂ„nd i hodebunnen. Alle kunne se det, og jeg merket at nĂ„r folk snakket til meg sĂ„ glei blikket opp til den lyse motorveien oppe pĂ„ skalpen. NĂ„ er det i allefall fixet, og alt er brunt igjen. Tina klippet av en del oxo sĂ„nn at det fikk litt fasong igjen. Jeg blir sĂ„ missunnelig pĂ„ alle de som har tjukt fint hĂ„r, og som kan ha alle slags frisyrer. I stedet er jeg fĂždt med tynt og fint hĂ„râŠ..som henger ned som ja jeg veit ikke hva. Det mĂ„ skummes, fĂžnes omhyggelig for at det skal se fyldigere ut. Deretter mĂ„ det brukes et lass med hĂ„rspary sĂ„nn at det ikke ramler sammen igjen med det fĂžrste. GjĂžr jeg det ikke ser jeg ut som ei utvaska skurefille, ikke spesielt lekkert det der.Â
Det var jammen sÄ vidt jeg rakk timen min, for jeg var sÄ innmari tung i hode og kroppen pga forkjÞlelsen, at jeg nesten ikke klarte Ä kreke meg ut av senga. I det jeg trampa igjennom dÞra, var kl 10 nÄr jeg skulle vÊre der.