Endelig føler jeg at jeg ser sånn någenlunde ut på håret…..  Det var gått 6 uker siden jeg var der sist, og mitt eget platinablonde hår hadde helt tatt overhånd i hodebunnen.  Alle kunne se det, og jeg merket at når folk snakket til meg så glei blikket opp til den lyse motorveien oppe på skalpen. Nå er det i allefall fixet, og alt er brunt igjen.  Tina klippet av en del oxo sånn at det fikk litt fasong igjen.  Jeg blir så missunnelig på alle de som har tjukt fint hår, og som kan ha alle slags frisyrer. I stedet er jeg født med tynt og fint hår…..som henger ned som ja jeg veit ikke hva.  Det må skummes, fønes omhyggelig for at det skal se fyldigere ut. Deretter må det brukes et lass med hårspary sånn at det ikke ramler sammen igjen med det første.  Gjør jeg det ikke ser jeg ut som ei utvaska skurefille, ikke spesielt lekkert det der. 

Det var jammen så vidt jeg rakk timen min, for jeg var så innmari tung i hode og kroppen pga forkjølelsen, at jeg nesten ikke klarte å kreke meg ut av senga.  I det jeg trampa igjennom døra, var kl 10 når jeg skulle være der.