Det var vanskelig å få sove i natt, og jeg lå å vrei meg i flere timer innen jeg endelig gled inn i en urolig søvn.. Etter bare å ha sovet ca 1 time våknet jeg igjen, sto opp litt å satt en stund på kjøkkenet før jeg rusla inn i senga for å prøve å sove et par timer til. Da var jeg faktisk helt avslappet, og ble borte med en gang hode traff puta. Når alarmen uuuulte så føltes det nesten som om jeg ikke hadde sovet i det hele tatt, og jeg var vanvittig trøtt. Før jeg rakk å “hvile hode litt” på puta og sovne inn igjen spratt jeg ut av senga og hoppa inn i dusjen.
Vanligvis klarer jeg ikke å spise noe serlig om morningen, men jeg tvang i meg et par skiver brød og en kopp kaffe for at kroppen skulle ha noe å gå på.
Pusene pleier å komme inn til meg når alarmen går når jeg skal på jobb, men de har tydligvis blitt vant med at matmora deres sover lenger om morningen. Jeg kunne se Vinja ligge i sofaen i stua i en ring, og hun gjorde ikke noe forsøk på å stå opp. Ronja løftet så vidt på hodet og laget en kozelyd før hun oxo la seg ned igjen. Sistnevnte har begynte å kvikne til og kommet for å få litt koz mens jeg kledde på meg fjeset. Alltid festelig å stå mellom meg og speilet vøttø!!
I dag er det den vanskelig og vonde dagen med begravelse, og jeg kjenner at jeg gruer meg…. Har allerede puttet lommetørklær i jakka og i veska, for de kommer helt klart til å bli brukt i dag.
Vi blogges senere!!






















