Hjelpe meg som det har blåst i dag… Trærne i skogen ovenfor har slengt så kraftig fram og tilbake at jeg lurte på om de ville bli stående eller om en av dem ville gå over ende. Vel det har ikke akkurat gitt seg enda, men det ser da ut til at det har løyet noe i allefall.
Sola skinte jo, men lekte gjemsel med skyene hele tiden så det var både deilig og ikke å sitte ute. For når den var framme stekte den så jeg hadde mest lyst til å vrenge av meg, men i neste øyeblikk forsvant den og da fikk vinden meg til å dra jakka godt rundt meg.
Litt senere satt Vinja i vinduskarmen å kikket på alt det spennende som rørte seg i vinden, og hun var helt i ekstase… Så plutselig kom det en høy brummende lyd fra luka rett ovenfor, og hun ble så skremt at hoppen ned i en fei å forsvant så langt unna det gikk å komme. Først trodde jeg at det hadde kommet en humle inn i luka, for det skjedde en gang før å det var en lignende lyd. Det var ingen humle, bare vinden som blåste inn… Jeg hadde både balkongdøra og kjøkkenvinduet åpent og det fikk luka til å åpne seg en aning å laget denne festlig rare lyden :o))
Jeg klarte ikke helt å la være å kikke inn i vedboden min, og fikk fjernet en del skrot som jeg bar ut…. Ingen av delene var tunge, og jeg passet på å bruke høyre armen så mye som mulig. Alikevel protesterer den venstre ganske mye i kveld, så nå blir det å vile og atter vile så den blir i litt bedre humør igjen :o)) Jeg fant 3 store presenninger og to lange balkongkasser som jeg ringte på å spurte om naboen kunne tenke seg. Presenningene ville de gjerne ha nede på hytta hvor det alltid er noe som trenger å pakkes inn når sesongen er over, men kassene var de ikke så sikker på. Jeg skulle alikevel kaste dem så hvis de bestemmer seg for å kassere dem, gjør det slettes ingenting.
De inviterte meg inn på kaffe og kake, noe jeg ikke kunne si nei til vettu… Det var kozelig å synke ned i sofaen og skravle en laaaaaaang stund :o)) Jeg har verdens beste naboer som jeg har kjent i mange år, og det er alltid hyggelig å sitte ned å prate med dem.
To ganger i året kommer en komprimatorbil og samlet opp alt skrotet vi har samlet på oss oppigjennom året eller årene…. De siste gangene den har kommet har jeg ikke hatt sjangsen til å rydde av ulike årsaken, og i morgen kommer den igjen…. Jeg har tre sekker med skrot som jeg ryddet ut av den ene kjellerboden for mange måneder siden. Meningen var jo at jeg skulle rydde vedboden oxo, men siden jeg har hatt vondt i skulderen så lenge har jeg ikke orket.
(kilde: google.no)
Jeg hadde håpet at jeg skulle få ryddet ut det som skulle kastes sånn at bilen kunne ta det med seg, men det ser dårlig ut…. Skal nok bli kvitt det alikevel, men da må jeg rett å slett kjøre det bort selv og betale litt for det. Det er alikevel frustrende å sitte å tenke på at jeg ikke blir kvitt alt skrotet denne gangen heller, men når man ikke orker så orker man ikke…. Dessuten vil jeg ikke gjøre noe som sørger for at skulderen min blir verre enn den allerede er!!
Siden skulderen min ikke var det spor bedre i går hadde jeg ingen annen mulighet enn å ringe til legen for å få en time, og de hadde ledig kl 11:45 i går. Anne skulle oxo til legen i går, og selv om hun ikke bor i Oslo lenger så har hun beholdt samme lege som er her. Hun hadde time før meg, og kom hit til meg etterpå. Siden hun ble endel forsinket ble det ikke tid til å sitte ned å prate før jeg skulle avgårde.
Jeg var veldig nysgjerrig på hva røntgenbildene mine viste, men dem hadde han ikke fått så han måtte ringe til Unilabs for å få resultatet. Jeg hadde en kraftig betennelse i hovedmuskelen oppe i skulderen som styrer mye av skulderens bevegelser. I tillegg hadde jeg fått artrose i skulderen, og det syntes jeg ikke var så veldig festlig akkurat. Han sjukemeldte meg videre ut måneden i første omgang, så får vi se hvordan det går.
Jeg hadde ikke så mye igjen av Voltaren esken min så jeg hentet ut en ny mens jeg alikevel var borte på Oppsal. Jeg hadde ikke vært ute av døra på noen dager så jeg trengte å røre litt på meg å se folk, så vi dro en tur ned på Bryrsenteret for å kikke litt. Vi var nok innom de fleste klesbutikkene for å se hva som hadde kommet inn, og det ble et par nye fritidsbukser i ferskenfarge i velur. Kjøpte man både jakke og bukse fikk man det for 299,- eller så kostet buksen 199,-. Vi måtte se på klokker oxo, og de hadde fått inn en ny sort fra Mango i rosa og svart som Anne bestemte seg for å kjøpe, men den var altfor stor så de måtte ta av et par ledd for at den skulle sitte ordentlig. Problemet var bare at jentene i butikken ikke klarte å få det til, og da ble det ingen ny klokke i denne omgangen.
Før vi dro hjem igjen var vi innom Rema å handlet litt… Det begynte å bli dårlig med brød og pålegg så jeg måtte fylle opp litt. Jeg kunne jo ha handlet på Ultra, men jeg har bestemt meg for å være litt mer forsiktig med pengebruken så da er det mer fornuftig å handle på Rema. Jeg ser jo det at bruker mindre der for akkurat de samme varene.
Vel hjemme igjen satte vi oss på kjøkkenet å spiste lunch og skravla i flere timer :o))
Når Anne dro hjem igjen kjente jeg at jeg var ganske sliten, og skulderen verket noe vanvittig. Jeg slang meg derfor ned på senga og sov en times tid, og når jeg våknet lå begge pusene inntil meg å sov de oxo. Det var veldig fristende å bli liggende der lenger, men da hadde jeg bare sovna igjen å så hadde det blitt dårlig søvn til natten.
Jeg var oppe tidlig for å være ferdig til å ringe legekontontoret når det åpnet, men….. Vet ikke om det er bare meg det skjer eller om andre er like uheldig. Jeg ringte så snart klokka var slagen, men da hadde bare nattsvareren på som opplyste om åpnings- og telefontidene. Etter nesten 5 min hadde de åpnet den, og jeg kom igjennom til den vanlige svareren som forteller om at det til tider kan være lang ventetid på telefonen, hehehe… Nei sier du det gitt.
Når jeg hadde sittet i 20 min sluttet jeg å få beskjed om at jeg fortsatt satt i kø og rykket frem, da bare ringte det… Etter nye 5 minutter ble jeg oppgitt og litt mistenksom på at ting ikke var helt som det skulle. Så jeg tok den andre mobilen og ringte fra den, og i løpet av nye 5 min kom jeg igjennom på den. Halloooooo!!! Hadde jeg ikke ringt opp fra den andre telefonen så ville jeg mest sannsynlig ikke ha fått noen time i dag, for jeg hadde havnet ut i ingenmannsland. Det er ikke første gangen det skjer, men jeg tar det med et smil jeg :o))
På lørdag fikk jeg pakkelapp fra Tele2 i oppkrav hvor jeg skulle betale 99,-. Jeg skjønte ikke hva det var, for jeg har ikke bestilt noe fra dem på evigheter. Derfor ringte jeg dem for å sjekke hva dette var for noe. Etter å ha ventet en liten stund klarte den hyggelige personen jeg snakket med å finne ut at de hadde sendt meg en kontantkort for nettbrett?????? Etter å ha vridd hjernen litt så kom vi på at det måtte være kortet jeg aldri fikk for et par måneder siden…. Jeg bestilte det til det gml nettbrettet, men det kom aldri så jeg ringte dem og fikk tilsendt et nytt et. Det har sikkert blitt noe rot i den forbindelse… Nå fikk jeg beskjed om å la være å hente det, så blir det returnert til dem igjen om sider.
Ute er det litt skiftende vær…. Sola leker gjemsel bak skyene og kommer bare tittende frem fra tid til annen og det blåser endel. Jeg har ikke vært ute enda så jeg vet ikke om det er kaldt, men det er sikkert best å kle seg godt når jeg først skal ut senere i dag.
Jeg burde ha vært i seng for lenge siden, for i morgen må jeg opp tidlig for å ringe til legekontoret med det samme de åpner…. Skulderen min har ikke hatt den store framgangen jeg hadde håpet på, og da er det ikke noe annet å gjøre enn å besøke legen igjen. Dessuten er det interressant å vite om han har fått svar på røntgenbildene mine, og om det er noe å gjøre med skulderen min.
Jeg er ganske gåen i kroppen i kveld enda jeg stort sett har tatt livet helt med ro i dag…. Været ble ganske bra utover dagen så jeg flyttet ut på balkongen å satt der å slappet av. Det var deilig å sitte derute i varmen å bare nyte. Ringduene hadde kommet og satt å kurtiserte oppe i den store hengebjørka nedfor, og skjærene holdt på med sitt et annet sted. Kattene lå oppe på klatrestativet og var helt i ekstase, for der var det et par fluer som holdt på å skritte rundt på Erikaen. De ville selvsagt ha tak i dem, men måtte nøye seg med å ligge å kikke i stedet. Litt senere fant de en liten edderkopp på gulvet som de forsøkte å fange, men den var smart nok til å gjemme seg under plankene, hehehe!!
På fredag kjøpte jeg inn masse grønnsaker til en gryte jeg skulle lage i går… Jeg pleier å lage denne gryta innimellom når jeg syntes at jeg har spist for lite sunn mat, og nå var det definitivt på tide igjen. Etter noen dager med lettvind mat var det på tide med noe sunnere.
Jeg hadde litt problemer med å kutte opp alle grønnsakene pga den vonde skulderen min, men etter mye pes og stønning fikk jeg det til… Jeg kjøpte selleristang oxo i tilfelle roten ikke var så fin, noe som ikke alltid er så enkelt å se før den skjæres opp. Det var bra jeg gjorde det for den var ikke fin inni i det hele tatt.
Når jeg skulle sette i gang å lage gryta hadde jeg helt glemt en viktig ingridiens, en boks med hakkede tomater, men heldigvis hadde jeg igjen en bakerst i skapet. Jeg pleier vanligvis å bruke en med basilikum, men denne var med hvitløk… det gikk greit det oxo :o))
I utgangspunktet fant jeg denne oppskriften i en vegetar kokebok som en Ungarsk Grønnsaksgryte, men jeg har stadig endret på den så den har blitt mer min etter som tiden har gått. Jeg liker at grønnsakene mine er møre og kokt, noe som de ikke skulle være i originaloppskriften. Jeg har laget den på denne måten:
Grønnsaker: 3 paprika, en purre, en sellerirot, 3 selleristenger, 4 gulerøtter, 1 løk, 5-6 poteter, 1 boks hakkede tomater, 3 terninger grønsaksbuljong eller 1/5 glass ferdigblandet.
Krydder: Karve, urtesalt, oregano, estragon, pepper, hvitløkspulver og paprika
Fremgangsmåte: Skjær opp alle grønnsakene i terminer. Når det er gjort hell litt olje i kjelen og begynn med å steke potetene og løken. La den surre i oljen til løken er blitt glatt før du har opp i alle de andre grønnsakene, buljong og krydder. Fyll opp gryta med vann etter hvor bløt du ønsker den. Personlig pleier jeg å ha i ca 1 liter vann til denne mengden med grønnsaker. Ønsker du en litt tykkere konsistens på gryta bør du bruke en potetsort som lett blir melete når den kokes.
Gryta kan spises uten tilbehør, men personlig så pleier jeg å bruke ris til.
Jeg hadde jo sagt nei til å komme til Anne i går, men jeg var skravlesjuk så jeg ringte henne å spurte om hun hadde spist middag og om hun hadde lyst til å komme en tur. Etter litt betenkning så valgte hun å gjøre det. Det ble en ordentlig hyggelig kveld selv om formen var dårlig…. Når vi begynte å skravle så glemte jeg litt at jeg hadde vondt :o)) Anne tok med seg en ny is som hun hadde kjøpt, men den måtte vi vente en stund med å spise, for gryta er mektig den!!
Tidligere i år tok jeg opp en beholder med løker som jeg satt på balkongen, og som bladene hadde vokst seg store og lange. Ronja syntes jo at disse var festlig å spise på og ble veldig dårlig, og det endte med et besøk hos dyrlegen. Da jeg var nede i kjelleren i forrige uke fant jeg en papirpose med to glassbeholdere og en potte full med løker som skulle ha vært tatt opp samtidig. Disse stakkarne hadde så vidt begynt å spire.
Jeg tok de med å satte dem ute på balkongen og vannet de godt… For ikke å få altfor mye blader som pusene kan spise på har jeg ikke tenkt til å overvanne dem. Jeg minnes at en av de ansatte på Plantasjen sa noe om det til meg, og jeg har ikke lyst til et nytt besøk hos dyrlegen heller. De har ikke vokst så veldig mye på den uken de har stått der ute, men de kommer seg nok etterhvert :o))
Det ser ut til å bli en fin dag i dag, for himmelen er knallblå og sola er i ferd med å runne hushjørnet å da har jeg tenkt til å flytte ut på balkongen for å nyte varmen. Pusene har allerede vært der ute, og de ble skikkelig uvenner for begge to ville gjerne sitte på samme sted oppe på klatrestativet. Det endte med at de rullet rundt på gulvet å sparket, bet og skrek til hverandre. Så spratt de opp å løp etterhverandre igjennom hele heimen før de igjen havnet i en ball på gulvet. Nå ligger de i armlenges avstand fra hverandre å skjuler og får ikke helt bestemt om de skal være venner eller ikke, hehehe!!
Selv er jeg nok ikke så spretten som pusene mine, nei jeg våknet med både stiv nakke og skulder i dag å følte at jeg helst bare ville ligge under dyna. Jeg gjorde jo ikke det for da hadde definitivt humøret gått rett ned i kjelleren med en gang. Det beste er å komme seg opp av senga og komme i gang med dagens gjøremål. Kattene skal jo ha rent vann og mat og kattedoen skal renskes for litt småtteri :o))
Jeg skulle egentlig ha vært hos Anne i kveld, men i så god form følte jeg ikke at jeg var til at jeg orket det… Vi får ha det tilgode til neste lørdag, for da har jeg sikkert kommet meg igjen :o))
For et par dager siden begynte dekoderen min å krangle og komme med en feilmelding om at det var noe galt med kortet. Jeg ringte til Canal Digital og fortalte om feilen, og personen jeg snakket med vurderte da at det var noe feil med strømkabelen min som ikke ga nok strøm til dekoderen min. En ny skulle bli sendt, og i går kom den. Måtte ned i knestående for å få kommet til å skifte den, og med kun en fungerende arm var ikke det så enkelt. Det gikk tilslutt med ikke uten at jeg måtte vile meg et par ganger, og jage bort et par nysgjerrige puser… Alltid morsomt når mammen deres gjør noe de ikke har sett henne gjøre før, hehehe!
På tide å fylle opp kaffekoppen igjen, det holder ikke med bare en kopp, hehehe…. Blogges :o))
Jeg har akkurat sittet å sett på programmet Pinlige Sykdommer som jeg tok opp i går… Det handla om mange forskjellige ting, men også om LUS noe som jeg syntes er noe at det mest motbydeligste jeg vet om. Mamma fortalte da hun gikk på skolen var det enkelte av hennes klassekamerater som til stadighet hadde lus, og hun holdt seg langt unna… Så klarte hun og søstrene å få lus alikevel, og mormor gikk helt bananas. Alle tre hadde kjempelangt hår, som måtte renskes for lus med langt hardere midler enn vi har i dag. I tillegg var mormor rasende for at de hadde fått det og mamma fortalte at hun trodde at hun skulle miste håret av skuringen. Da jeg gikk på skolen var dette et problem som ikke var noe problem lenger, i allefall på min skole.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å legge ut dette bildet, for jeg klør over hele hode ved synet…. Alle de gylne klumpene i håret er luseegg, og her er det mange av dem, grøss!! I min naivitet trodde jeg at vi ikke hadde noe luseproblem her lenger, men der tok jeg helt feil. En kollega har skolebarn, og de har måtte behandle familien flere ganger pga at ungene har fått lus på skolen.
Etter at jeg så programmet har jeg ikke gjort noe annet enn å klø meg i hodebunnen, noe jeg ikke gjorde før. Det er helt klart psykisk, for jeg vet at jeg ikke har lus men bare tanken på de små eklingene får det til å krible over hele hode, grøss.
Litt fakta: Hodelus er blodsugende snyltere som lever i håret tett ned mot hodebunnen. Lus i hodebunnen overfører ikke sykdommer, men kan gi plagsom irritasjon og kløe. Kløen er en allergisk reaksjon på lusebittene. Det kan ta mange uker fra du blir smittet med lus, til kløen starter. Hodelus skyldes ikke dårlig hygiene.
Hodelus smitter ved direkte kontakt fra hode til hode. Hodeplagg, hårbørster og kammer kan også være smittekilder. Hodelus har ikke vinger, og kan derfor verken hoppe eller fly, men de beveger seg raskt rundt i hodebunnen. Det er sjelden at lus beveger seg lengre ut i håret, de kan høyst overleve to døgn borte fra hodebunnen.
Familier med barn i skole og barnehage er mest utsatt. Husdyr er ikke kilde til hodelus hos mennesker. Behandling av hodelus: Hodelus forsvinner ikke av seg selv. For å fjerne lusene mest effektivt anbefales det å kombinere lusemiddelet med kjemming (se metode under “Hvordan oppdager du hodelus”). Kjemming anbefales ikke som eneste behandling fordi lusene kan flytte seg rundt i hodebunnen og dermed forbli i håret. Alternativt kan hodelus bekjempes ved å barbere hodet.
Ved en hårlengde på under 0,5 cm vil lusene få lite å holde seg fast i.
Legemidlene Malation, Prioderm og Nix virker som nervegifter på lusene, og de senere årene har det fra mange land blitt rapportert om resistens (motstandsdyktighet) mot disse midlene. I Norge har vi sett tegn på resistens mot Nix, men Malation og Prioderm ser ut til å ha god effekt
Alternativt har vi lusemidler som ikke er legemidler, men som inneholder dimetikon eller planteoljer alene eller i kombinasjon. Disse er ikke nervegifter, og man har ingen fare for utvikling av resistens.
Kun personer med påvist levende lus skal behandles. Hvis andre i familien eller omgangskretsen har påvist lus, bør de behandles samtidig for å minske risiko for gjensmitte. Les og følg pakningsvedlegget til lusemiddelet nøye. Pass på å påføre tilstrekkelig mengde middel, og at behandlingstiden blir lang nok. Når lusemiddelet er påført bør man kjemme grundig gjennom håret med en fintannet lusekam. Hvis lusene er motstandsdyktige mot lusemiddelet vil de likevel kunne lammes en liten stund og kan fjernes ved kjemming. Gjenta behandlingen med lusemiddel etter 8-10 dager som beskrevet i pakningsvedlegget. Dette vil drepe lus som klekkes fra overlevende egg etter første behandling. Kjem gjerne mellom behandlingene i godt fuktet hår. Etter behandling bør håret gjennomsøkes på nytt. Finner man levende lus etter fullført behandling, kan man gjenta behandlingen eller forsøke et annet middel. Barn kan være i barnehage eller på skole igjen dagen etter at første behandling med lusemiddel er gjennomført. Kontrollér håret jevnlig i tre uker etter fullført behandling. Hvis man ønsker å fjerne hodelus ved kjemming alene, skal håret kjemmes grundig hver dag i minst åtte dager og deretter én gang i uka i tre uker.
Jeg var oppe tidlig i går for jeg hadde hengt meg på i vaskeriet kl 8, og jeg trengte virkelig å vaske for nå begynte det å bli tomt for rent i både skuffer og skaper. Klær og håndkler ble prioritert, mens sengetøy fikk vente til neste uke. Jeg har ikke vaskemaskin i leiligheten siden badet mitt er så lite, men to trapper ned har jeg et kjempestort vaskeri med to vaskemaskiner, sentrifuge og tørketrommel samt et stort tørkerom til sengetøy. Vi har også flere vasker som man kan skylle opp litt sartere tøy.
Siden jeg var i vaskeriet sist så hadde vi fått ny tørketrommel, og den tørket tøyet mye bedre enn den gamle gjorde. Man hadde litt flere valgmuligheter og kombinasjoner for å tørke tøyet som gjorde at det var tørt mye raskere. Nå er alle maskinene i vaskekjelleren nye bortsett fra sentrifugen, men den fungerer fint foreløpig så det er ikke behov for å bytte den enda.
Jeg vet at jeg gnåler mye om denne vonde skulderen min, men det blir sånn når den sørger for at jeg blir så satt ut å ikke orker å gjøre alt det jeg vil gjøre. Selv om maskinene gjorde mesteparten av jobben, ble skulderen min skikkelig grinete og ble helt gåen etterpå. Jeg bare ramla ned i godstolen min i stua og der ble jeg sittende en evighet.
Til slutt kom jeg meg opp av stolen og fikk slengt på meg yttertøyet, og så dro jeg ned på Alfaset Gravlund hvor jeg tente lys for pappan min. Da jeg gikk ut av bilen tok vinden tak i bildøren og blåste den opp så jeg ble nesten litt bekymret, men det gikk greit. Vinden var så sterk oppe på parkeringsplassen at det var vanskelig å gå, og hadde jeg ikke kneppet igjen jakken min hadde den blåst av meg. Heldigvis var det litt roligere nede ved graven, og fikk tent lyset i lykten og i det store gravlyset jeg hadde tatt med meg. Jeg har to solcellelykter der nede, og den ene lå på bakken…. Trodde først at noen hadde brukket den, men hadde heldigvis bare løsnet fra pinnen som satt i bakken.
Når jeg kom hjem var jeg helt ferdig, og etter at jeg hadde spist middag krabbet jeg under dyna for å slappe av…. Jeg skulle nok at satt klokka til å ringe, for da jeg våknet var klokka 22 på kvelden å da sto jeg opp å tok en kopp kaffe å så litt på tv før jeg igjen krabbet tilbake til senga å sovna igjen. Det verste er at jeg sov helt til klokka 10:30 i dag, så det er tydelig at kroppen ikke fungerer helt som den skal akkurat nå.
I dag ville den snille gode pappan min som jeg var så glad i, fylt 89 år.
Jeg savner ham veldig og tenker på ham hver eneste dag, og er litt lei meg for at han gikk bort så altfor tidlig. Han fikk dessverre ikke lov til å være frisk etter pensjonisttilværelsen startet, men hadde mange fine perioder i mellom sykdomsutbruddene. Til slutt ville eller orket ikke kroppen hans mer, og i 2000 bare 76 år døde han med mamma og meg ved sin side.
Lys er kjøpt inn, og om litt skal jeg dra ned på Alfaset for å tenne dem for papsen min….
