Lesebriller uten stang

Når det gikk mot slutten av arbeidsdagen i går satt jeg å gjorde ferdig en sak, og plutselig så ramlet den høyre stangen på brillene mine ned på tastaturet. Jeg trodde først at det bare dreide seg om en skrue som hadde løsnet og falt ut. Dessverre så var det ikke sånn, men hele holdet på brillen hadde knekt. Det var ikke spesielt festlig for jeg er helt hjelpeløs uten lesebrillene mine. Jeg klarer nesten ikke å lese noen ting uten dem.

Igjennom arbeidsgiver har vi hatt avtale med Hansson når det gjelder PC/lesebriller, som nå var inngått i Krogh Optikk. Derfor slang jeg på meg jakka mi å gikk bort til dem for å se om det gikk ann å gjøre noe med dem. Dessverre så var det ingenting å gjøre med dem, for de er brukket av på et sted det ikke er mulig å reparere. Jeg måtte jo ha nye briller, men før jeg så på det var jeg nødt til å ta en ny synstest. Det tok ganske lang tid for det er mange tester man må igjennom, og bilder skal tas av øynene fra alle kanter. Etter at testen var tatt så sa damen at arbeidsgiveren min ikke hadde avtale med dem lenger, og jeg måtte jo da betale den dyre testen av egen lomme. Det syntes jeg var dårlig….

Synet på det venstre øyet var ikke forandret noe serlig, men på høyre øyet hadde det forverret seg en god del. Det har jeg i grunnen merket selv også, og hadde egentlig tenkt å skaffe noen nye lesebriller denne våren. Bare ikke akkurat nå!!!

Tilbake på jobben sjekket jeg ut hvor vi nå hadde avtale, og det viste seg å være Synsam. Den nermeste butikken lå nederst i Karl Johansgate mot Østbanen, så etter jobben gikk jeg bort dit med arket jeg hadde fått fra Krogh med synsstyrken min. Kort fortalt så fant jeg et par rimelige briller, men det er jo meg det handler om så ingenting går jo på skinner da. Jeg skjønte ikke helt hva som var problemet, men hun jeg var hos snakket noe om at de glassene jeg trengte ikke gikk så høyt!!!! Hun måtte sjekke ut noe med leverandørende, og gi meg beskjed på mandag om de dekket den ekstra kostnaden det medførte. Det er merkelig at sånne ting skjer meg hele tiden.

Inntil jeg får noen nye briller må jeg jo bruke de jeg har, og før jeg gikk fra jobben i går tapet jeg de sammen etter beste evne. De henger sammen sånn passe, men de sitter selvsagt ikke helt som de skal så det er ikke så veldig behagelig å bruke dem. Alikevel må jeg jo gjøre det……

Forrige helg var jeg jo så uheldig å ramle og så slå den ene toa mi kraftig og var vel av den oppfattning at ulykkeskvoten min var fylt for en stund. Det ser ut til at jeg må revurdere akkurat det etter det som skjedde i går!!!

Nå skal jeg se ferdig damenes 3 mil, så må jeg en liten tur ut….

Snakk om være uheldig

Først så får jeg feber og vondt i halsen på fredagen, sånn at svensketuren går i vasken…, megasurt.

Så drar jeg ut for å handle noe av det jeg hadde planer om å handle i Sverige, og hva skjer da jeg skal bære varene inn. Jeg sparker borti trappetrinnet med gummistøvelen, og går på hode i trappa. Hadde en veldig tung stor handlepose i den ene hånda og fikk ikke avverget fallet helt. Endte opp med en aldri så liten hodepine, litt blå i panna, og vondt i den frie hånden.

Som om ikke det var nok…. I går skulle jeg bare dra over med støvsugeren, siden hybelkaninene hadde blitt så store, og hva skjer da? Jeg klarer å sparke bort i dørterskelen med høyre foten, noe som ikke hadde vært farlig hvis jeg hadde hatt sko på. Det hadde jeg selvfølgelig ikke, for som vanlig gikk jeg barbent, og jeg endte opp med en megavond langetå. Som er den ved siden av storetåa, og som faktisk er den lengste tåa jeg har. Den har blitt brekt før en gang for mange år siden, og har aldri blitt helt god igjen siden den grodde skjevt sammen. Jeg “tror” ikke noe er brekt denne gangen, men den er fryktelig vond. Forsøkte å sette på en sokk i går, men det var så vondt at jeg orket ikke å ha den på. Fikk på en sokk i dag, men den er fortsatt veldig vond. Gruer meg til jeg må ha på en støvel i morgen når jeg skal på jobb!!!

Nå må jeg vel ha brukt opp uhellskvoten min for en stund??

Gammeldags på veg hjem….

Det er jo akkurat sånn det er, i allefall når man kjøper elektronikk av en eller annen art. Med det samme apparatet, i dette tilfellet en tv, ble bært ut av butikken var det allerede gammeldags. En ny modell var allerede på veg inn til butikken, med oppdatert programvare og mange nye duppedingser som ikke er på den jeg har kjøpt.

Jeg kjøpte mitt Samsung Smart-TV i 2011, så nå i 2014 er det urgammelt allerede, noe jeg har fått erfare allerede. Først fant jeg et snasent tastatur som ville gjort det utrolig enkelt å bruke tv’n som en gigantisk datamaskin, men ved nærmere studie av esken så kunne det tastaturet kun brukes på tv’er fra 2012 og 2013 ++. Da var det bare å sett bort den esken å glemme alt sammen.

Så etter å ha sagt opp hele C-more pakken med filmkanaler og sportskanaler bestemte jeg meg for å skaffe meg HBOnordic, men heller ikke det gikk helt knirkefritt. For det å registrere diverse kontoer ved å bruke fjernkontrollen er ikke bare bare. Det er noe ordentlig træl, men jeg fikk det da til etter å ha sittet oppe i flere timer i løpet av en lørdagsnatt for noen uker siden.

I går bestemte jeg meg for at jeg ville ta et prøveabbonnement på Netflix, for å sjekke ut om det var noe jeg er villig til å betale for… På de nyere Smart TV’ene ligger Netflix app’n allerede der når man kjøper den. Det gjør det selvfølgelig ikke på min, og ikke har jeg klart å finne ut hvordan jeg skal klare å få den inn på TV’n heller. Jeg begynte å knappe og søke rundt i går kveld uten noe serlig hell. På formiddagen i dag fortsatte jeg, men jeg skal ikke gå i detaljer for å forklare alt jeg testet ut. Endte til slutt opp med å sende en mail til supporten.

Nå er det jo sånn da at jeg har en veldig god venninne i Anne, som når hun først får noe inn i hode ikke kan slippe det. Så i dag hadde har hun søkt till rundt på nettet, for å finne ut hvordan man kan laste ned Netflix. Da kom hun over en artikkel som beskrev at man kunne laste ned app’n på Wii. Det hadde jo ikke jeg tenkt på, og eg har jo et konsoll stående som ikke blir brukt spesielt mye… Etter å ha skiftet batteri i håndkontrollen fikk jeg liv i boksen, oppgraderte innholdet og vips så var jeg i gang. Bare med noen klikk hadde jeg lastet ned den etterlengtede app’n. Hva skulle man ha gjort uten gode venner?

Så nå sitter jeg godt tilbakelent å ser på en episode av Lewis… Jo da, jeg har sett den før, men det spiller ingen rolle, en god film eller serie kan aldri sees for ofte :o)) Det var et bra utvalg med filmer og serier, så jeg har mye å velge i når jeg kryper opp i sofakroken når jeg ikke har noe bedre å foreta meg :o))

#samsung #smarttv #netflix #hbonordic #wii #lewis

Hva er meningen

Som den ganske enkle personen jeg er, så er jeg også opptatt at folk inklussiv megselv skal bruke et forståelig språk… Det verste jeg vet om er når mennesker jeg møter bruker en masse fine ord, fremmedord, som jeg ikke forstår noe av.

Hvor irriterende er det ikke å sitte i en samtale med et menneske som bruker så mange flotte vanskelig ord, og ikke forstår halvparten av hva som blir sagt eller gå glipp av poenget med hva som blir sagt. Man sitter der og føler meg som en idiot. Hva er egentlig meningen med å bruke fremmedord, når man har helt vanlige forståerlige ord man kan bruke!!


Er kanskje meningen at de vil føle litt makt over stakkarn som sitter rett ovenfor i stolen, og som tydelig viser at de har ramlet ut av samtalen for lenge siden. Eller er det at for at det er hipt å bruke ord som mange ikke forstår?

Det er ikke alltid like lett å si, hei stopp, hva er du egentlig mener her eller kan du slutte å bruke alle disse fremmedordene! Man vil jo ikke vise at man ikke ikke forstår. Nei, man sitter der og sier ingenting å later som om man henger med å håper på at man forstår meningen med det som blir sagt til slutt. Noen ganger er man ikke så heldig, dessverre!

Hvordan er det med deg? Er du en flittig bruker av fremmedord eller er du som meg som syntes at man fint kan samtale seg igjennom livet med mer dagligdagse ord?

Et slit…

I dag måtte jeg bare brette opp ermene og gjøre det… Steketoppen på ovnen så ikke ut, og den hadde noen harde fastbrente flekker som måtte fjernes. Hvis noen tror at det var en enkel oppgave, så er det helt feil!!!

Jeg har jo anskaffet meg en flaske med en hvit væske som skal ta disse flekkene, men det er jo ikke bare å smøre på å så forsvinner de sånn som på reklamen… Nei da, her må det smøres på opptil flere ganger mens man gnukker og gnukker til man nesten stuper, puh!! Godt man har en frisk arm, ellers hadde blitt dårlige greier. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg smurte på og gnukket før jeg innså at her måtte kraftigere saker til…

Når jeg kjøpte ovnen fikk jeg med en sånn dings, som man skal bruke på akkurat disse arrige fastbrente flekkene. Hvor har så dingsen gjort av seg, se det er ikke godt å si… Jeg har endevendt kjøkkenet flere ganger uten at den har vist seg. Som vanlig har jeg vel lagt den på et lurt sted, som jeg senere ikke husker.

Jeg fant en is-skrape i plast nede i kjøkkenskuffen, og den fjernet nesten alle flekkene. Et par stae sitter fortsatt igjen, og dem fikk bare være for jeg gadd ikke mere.

Dingsen dukker vel opp når jeg leter etter noe helt annet, som vanlig ;o))

Komprimatorbil

To ganger i året kommer en komprimatorbil og samlet opp alt skrotet vi har samlet på oss oppigjennom året eller årene…. De siste gangene den har kommet har jeg ikke hatt sjangsen til å rydde av ulike årsaken, og i morgen kommer den igjen…. Jeg har tre sekker med skrot som jeg ryddet ut av den ene kjellerboden for mange måneder siden. Meningen var jo at jeg skulle rydde vedboden oxo, men siden jeg har hatt vondt i skulderen så lenge har jeg ikke orket.


(kilde: google.no)

Jeg hadde håpet at jeg skulle få ryddet ut det som skulle kastes sånn at bilen kunne ta det med seg, men det ser dårlig ut…. Skal nok bli kvitt det alikevel, men da må jeg rett å slett kjøre det bort selv og betale litt for det. Det er alikevel frustrende å sitte å tenke på at jeg ikke blir kvitt alt skrotet denne gangen heller, men når man ikke orker så orker man ikke…. Dessuten vil jeg ikke gjøre noe som sørger for at skulderen min blir verre enn den allerede er!!

Ikke mye hjelp å få

Tidligere i dag når jeg var ute klarte jeg å sparke borti spaken som åpner panseret på bilen… For at det ikke skal blåse opp helt så er det jo fortsatt låst, men det går ikke bare ann å klemme det ned, vel jeg hadde i allefall ikke krefter til det. Man må løfte det opp mens man samtidig må finne utløseren innunder, men det er ikke så lett.

Med den vonde skulderen min var det veldig vanskelig å holde panseret oppe lenge nok til at jeg fant utløseren, og fikk åpnet det. Opptil flere ganger måtte jeg gi opp for at det var så vondt, men kom det noen bort å hjelp meg eller spurte om jeg trengte hjelp…. Ikke en eneste en!! Staute karer som raskt hadde fixa problemet bare gikk forbi. Jeg ble forbanna og stressa og fikk enda mer vondt i skulderen og armen enn jeg hadde fra før.

Jeg ble i tillegg skikkelig møkkete på hendene, og det er en kjempeproblem for meg… Det har seg nemlig sånn at huden min ikke tåler å ta på bilen når den ikke er så ren, for det setter i gang en reaksjon i huden som gjør at den løsner i store flak og ramler av. Det er både vondt og ubehagelig. Det har allerede begynt kjenner jeg, for huden har blitt veldig stram og tørr… Innen dagen er omme sitter jeg antagelig å klipper av løs hud fra fingrene mine…. Da er det bare å smøre på seg AgrOsan jevnlig å håpe på at utbruddet går raskt over.

Etter å ha holdt på en stund, og nesten kommet for sent til avtalen min klarte jeg å ordne opp selv, men skulderen og armen min har definitivt ikke hatt noe godt av det :o((

Folkeskikk en glemt kunst?

Det er i allefall det Ingrid Glette-Iversen spør i Aftenpostens bilag Oslo By torsdag 11. april i år.

Hun er gravid og i slutten av terminen sin, og har under hele graviditeten brukt kollektivtransport. Der har hun gang på gang observert hvordan folk oppfører seg eller kanskje man skal si ikke gjør det. Med voksende mage har det blitt tyngre og tyngre å stå tettpakket uten noen mulighet for å sitte ned. Ingen eller få har reist seg opp for å frigi plassen sin for henne, hun har blitt dyttet til side uten å vise hensyn for å å komme av og på.

Folk er mer opptatt å sitt med nesen ned i telefonen enn å legge merke til om noen trenger å sitte, eller så kanskje de ikke har lyst til å se opp for da slipper de å måtte velge… Hun er ikke den eneste som har obsert dette, jeg ser det hver eneste dag… Nå som jeg tar bane og buss hver eneste dag ser jeg hvordan ikke bare gravide, men også eldre mennesker blir dyttet til side for at yngre og mer lettbente mennesker som “bare” skal ha en sitteplass. Det er rett og slett respektløst og dårlig folkeskikk.

Med et dårlig kne og en vond hæl har jeg hatt store ønsker om å vile mine edle bakdeler på veg hjem, men det skjer sjelden at jeg får sitte… I allefall ikke på t-banen, mens på bussen får jeg som regel sitte. Når det er sagt så ville jeg alikevel ha reist meg opp av avsett plassen min til en person som hadde hatt mer behov for den enn meg. Ikke mange er så høfflig at de gjør det. Hva har egentlig skjedd med oss, hvorfor er vi så lite villig til å vise hensyn til våre medmennesker?? 

Ingrid Glette-Iversen hadde noen tommelfingerregler som vi burde ha frisk i minne når vi reiser kollektivt:

1. Reis deg for eldre og gravide på buss og bane.
2. Slipp dem gjerne foran deg i køen
3. Tilby deg å hjelpe med på- og avstigning, samt hjelpe til å plukke opp ting som faller på gulvet.

Hun avslutter med å si at hun skjønner at disse reglene er forferdelig vanskelig , men vi kan jo prøve å øve oss litt slik at vi en dag kan oppføre oss like sivilisert som i andre deler av verden. Jeg syntes det er en veldig god ide hun har, og selv om jeg allerede nå prøver å være flink til å avgi plassen min…., ja så kan jeg sikkert bli enda bedre på det.

Hva sier dere folkens skal vi gjøre et forsøk??

Så innmari typisk

Jeg må jo nesten le, for det er faktisk så typisk at alt mulig rart skjer meg eller går helt galt. Derfor blir jeg sjelden overrasket når alt går til dundas, eller jeg rett å slett dummer meg ut totalt. Alikevel må jeg jo lure litt på hvorfor jeg er født så forbasket uheldig!

I dag måtte jeg noe innmari på toalettet før jeg skulle gå hjem fra jobben, og stormer inn å slenger meg ned. Der blir jeg sittende noen få ekstra minutter for  trekke pusten å roe meg ned litt, for det føltes som om jeg hadde maur i kroppen. Så vettu oppdaget jeg det….. Ikke spor av dopapir noe sted på rullen eller på ekstraknaggen, så forbasket festlig, NOT. Der satt jeg da altså å ventet på at noen skulle komme inn som jeg kunne spørre om noen omdreininger med dopapir. Kom det noen, å nei da, og til slutt måtte jeg bare få flyttet meg over til et av de andre toalettene. Årsaken til at jeg var på toalettet var jo av den art at det ikke var så festlig å flytte på seg, men hadde jeg noe valg.

Med buksene nede ved knærne smøyg jeg meg ganske hurtig til neste toalett, og var overlykkelig for at det ikke kom noen. Enda mer overlykkelig var jeg for at det var rikelig med dopapir dit jeg var kommet. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke lærer, for dette er ikke første gangen det har skjedd. Heldigvis for meg den gangen oppdaget jeg at det var tomt i det jeg satt meg, og klarte akkurat å knipe igjen.

I det jeg var på veg ut kom en annen dame og gikk inn på det toalettet jeg hadde vært på først så jeg banket på til henne med en gang å sa fra. Det var jo ikke noe poeng at hun skulle måtte gå igjennom det samme som meg.

De som sørger for at det er rent og pent hos oss pleier vanligvis å være flinke til å fylle på papir, men om det var for at det hadde vært stor pågang på toalettet i dag eller om de ikke hadde vært der vet jeg ikke. Lærdommen her er nå i allefall, sjekk om det er dopapir før de edle bakdeler plantes på ringen!!

Æsj bæsj

Etter så mange dager med sol og varme har snøen trukket seg tilbake fra vegkantene, og man kan virkelig se hvor dårlig vi nordmenn er til å bruke søppelkassene. Jeg har ikke sett noe så ille da jeg gikk fra Oppsal t-banestasjon og hjem i dag. Det lå flasker, poser, papir, lightere og masse annet dritt som vi ikke har greid å bære med til neste søppelkasse. Det er helt tragisk at vi søppler ned naturen våres på denne måten. Ikke bare det, all den forbannede hundemøkken som man trår inn i sålene på skoene, æsj!

Er det virkelig så vanskelig å plukke opp etter hunden når den har gjort fra seg? Det virker sånn i allefall, for det lå lassevis med møkk langs med og på fortauet å som det stinket. Den ene bæsjen større enn den andre som en slags allé med møkk som ledet meg hjem. Noen hadde faktisk plukket opp hundens etterlatenskaper i posen, men der sa det tydeligvis stopp for posen lå igjen med innholdet. Det var ca 10 skritt unna søppelkassen!!

Kanskje svaret er å lære opp hunden til å plukke opp etter segselv, så er jo det problemet løst!!!