Når jeg gikk å la meg i går kveld hadde jeg absolutt ingen tro på at jeg kom til å få sove i det hele tatt i natt, men utrolig nok så har jeg sovet ganske bra… Blodtrykksapparatet klemte armen min ganske bra, og det var ordentlig ubehagelig å det var av den grunn jeg trodde det ville bli en våkenatt. Jeg har nok sovet ganske hardt når jeg først forsvant inn i drømmeland, og derfor ikke kjent at armen ble skviset. Første gangen jeg så på klokken til morran i dag var den rett før 06:30, men jeg sovnet igjen ganske snart.

Jeg var veldig spent på hva resultatet av målingen ville bli, og gledet meg også til å få av meg apparatet som jeg følte var i veien hele tiden. Gleden var stor da jeg fikk beskjed om at trykket var helt perfekt, og da jeg sov var jeg så avslappet at undertrykket mitt gikk under 100 et par ganger :o))

Både legen min og jeg var veldig fornøyd med resultatet for det betyr jo at jeg slipper å begynne å spise piller for å kontrollere trykket. Jeg sa til legen at det var hans skyld alt sammen, og med en gang forsto han ikke hva jeg mente….. Så jeg måtte forklare meg litt nøyere! Siden blodtrykket mitt var så perfekt når jeg ikke var hos han måtte det jo være han som var årsaken til at blodet bruste opp og ble så høyt. Da flira han godt :o))

Siden jeg nå har fått bekreftet at det ikke var noe i veien med blodprøvene og trykket så gjenstår det bare et besøk hos revmatologen i august…. Det blir spennende å høre hva han konkluderer med!!