Jeg har to fedre, en pappa (Gunnar) som sammen med mamma adopterte meg, og en far (Halvor) som er min biologiske far.
Pappa (Gunnar) har vĂŠrt dĂžd i 11 Ă„r nĂ„ i november, og jeg savner han enormt. Hans store hjerte, hans humor, mĂ„ten han kunne erte pĂ„ seg fjell, hans munnrappe replikker, og ikke minst viljestyrke nĂ„r sykdommen innhentet han. Sykdommen reduserte hans store barnevennlige mage til en slank midje, men han ga ikke opp. Hadde han tunge stunder, lot ikke mamma og jeg han fĂ„ lov til Ă„ synke for langt ned i tristhetens dal. Til slutt orket ikke kroppen hans mer, og han sovnet stille inn 10:11.2000. En time etter stoppet armbĂ„ndsuret hans Ă„ gĂ„âŠ..!!
Det sies at alle har bÄde gode og dÄrlige sider, men nÄr jeg tenker virkelig hardt etter kan jeg ikke finne en dÄrlig side hos pappa. Jeg har bare gode og trivelige minner om han og barndommen min. Han og mamma hadde det veldig godt sammen, og de oppnÄdde Ä vÊre gift i nesten 52 Är. Han var utrolig snill, og det var sjelden nei i hans munn nÄr noen spurte om en hÄnd :o))
Jeg kan fortsatt se han for meg, der han satt pĂ„ kjĂžkkenet med rullingsen, det grĂžnne askebegeret og kaffekoppenâŠ.
Faren min (Halvor) har jeg ikke kjent hele livet mitt. Legger ikke ut noe bilde av han da han ikke ville like det. Den fÞrste samtale skjedde like fÞr jul i 2000, etter at jeg hadde skrevet til Fylkesmannen i Oslo for Ä fÄ vite hva mine biologiske foreldre het og hvor de kom fra. Lite viste jeg at i det jeg tok kontakt med Fylkesmannen, ble de tilskrevet og informert og spurt om de Þnsket Ä fÄ kontakt med meg. Faren min ringte meg noen dager fÞr jul mens jeg var pÄ jobb, men han ringte meg tilbake senere pÄ kvelden.
Jeg har aldrig noen sinne vÊrt sÄ nervÞs, som nÄr jeg ventet pÄ at han skulle ringe meg tilbake. Husker ikke sÄ mye av samtalen, men jeg vet at jeg peppret han med spÞrsmÄl om sÞsken og familie mm. Vi fikk veldig god kontakt med en gang, noe som har fortsatt.
Pappa Gunnar og faren min Halvor er veldig ulike, men samtidig veldig like oxo. Faren min Halvor har den samme humoren, og er full av morsomme pÄfunn sÄ det er aldrig kjedelig Ä vÊre sammen med han. NÄr jeg mÞtte han for fÞrste gang, kunne jeg se at han hadde mye av de samme faktene som jeg, og gjorde mange andre ting likt.
Jeg er veldig glad i faren min Halvor oxo, men vi har ikke helt det samme varme forholdet som pappa Gunnar og jeg hadde. Det har nok med at han var der hele livet mitt. Siden min adoptivfamilie ikke er sĂ„ stor, er jeg glad for at jeg har funnet min biologiske familie⊠som er megastor. Innimellom fĂ„r jeg litt dĂ„rlig samvittighet for at jeg besĂžker faren sĂ„ skjelden, men jeg er ikke sĂ„ veldig glad i Ă„ reise bort over natten. Trives egentlig best hjemme⊠Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, og er glad i han for det er jeg :o))Â
PÄ farsdagen tenker jeg pÄ begge fedrene mine, og tenker pÄ hvor synd det er at de aldrig fikk sjangsen til Ä treffes. Jeg er nemlig 100% sikker pÄ at de hadde likt hverandre, og kommet godt over ens.
Â
SĂ„ flott skrevet det er ikke alle som er sĂ„ heldige Ă„ ha et godt forhold til pappaene sine. Jeg pleier alltid Ă„ si til mitt barnebarn at han er dobbelt sĂ„ heldig for han har en ” helge pappa biologisk ” og en som han bor med,for jeg Ăžnsker ar det skal vĂŠre positivt at det er en stefar tilstede. Selv om du fant din sent i livet er det etter som jeg forstĂ„r en god opplevelse for deg:) Ha en riktig God dag.
solkro: Ja, jeg er veldig glad for Ä ha mÞtt min biologiske far :o)) Jeg har oxo hatt kontakt med min biologiske mor, og fÄtt en forklaring pÄ hvorfor ting ble som de ble. Det har vÊrt en veldig god opplevelse, og jeg angrer ikke pÄ at jeg tok kontakt :o))