Stille og rolig satt jeg her i stua og slappet av med en bok da jeg hørte et forferdelig lurveleven. I et rasende tempo kom Vinja stormende igjennom stua, men en pappose på slep. Hun var livredd, og kunne ikke bli kvitt posen.. Det gikk så fort for seg at jeg fikk ikke sjangsen til å se hvor den satt fast….
Jeg skvatt noe innmari sjøl, og kom eg opp av stolen i en fei, men da var pusen stormet ut i gangen. Innen jeg kom dit raste hun forbi meg og inn på soverommet hvor hun gjemte seg mellom senga og veggen. På det tidspunktet hadde posen løsnet så jeg fjernet den. Posen var klissvåt av tiss, noe gulvet i stua, gangen og soverommet oxo var. Hun ville ikke komme frem, så jeg lot henne være mens jeg vasket og tørket opp…
Til slutt kom hun smygende frem, klissvåt i baken…. Hjerte hoppet i brystet på henne, så jeg holdt rundt henne til hun roet seg. Alt er ikke helt bra enda, hun går rundt å kikker for å se om den dumme posen ligger å lurer på henne noe sted. Jeg har kastet den i søppla, så det er ingen fare for at den skal skremme henne igjen.
Om ikke lenge er nok alt tilbake til normalen, og Vinja vil gjøre alt for å irritere søsteren sin igjen… som tidligere i dag.
Hehehe!!! Ja den der kjenner eg godt igjen.. av alle ting klarte min pus og surre seg fast i en kost som sto ute på altanen.. men det var jo heller ikke noe rart at han klarte det, for han sto i sele og bånd.. hehehe , men herregud kor redd han var når han for rundt med kosten på slep.