Her i Oslo er det fint vær i dag også, og sola skinner fra en skyfri himmel… Jeg ønsker dere alle sammen en strålende fin mandag, om været er fint eller ikke :o)) Selv har jeg hatt en veldig god natt, og sovet godt ut så nå er helgens utskeielser ute av kroppen. Jeg har fortsatt vondt i armene mine, så de orker ikke så veldig mye enda. Jeg håper at fysioterapeuten ringer meg i løpet av dagen, for å avtale den første timen.
Nå sitter jeg slapper av med dagens første kopp kaffe og har en rolig formiddag. Jeg gjorde en avtale med min gode venn Terje om å møte ham om et par timer. Han skulle ha kjøpt noen planter og litt annet til sin balkong, så vi ble enig om å dra en tur opp på Plantasjen Skjetten. De har litt større utvalgt enn der jeg var i går. Jeg skal ikke ha noen planter i dag, ikke for at jeg ikke vil ha noen men jeg har rett og slett ikke plass til noen flere.
Det ble ikke noen tidlig start på søndagen siden ingen av oss hadde kommet i seng før kl 03:00. Jeg slo ikke opp øynene før kirkeklokkene ringte for annen gang, og da lå Vinja nede ved bena mine å sov skjønnhetssøvnen sin. Kunne høre at Anne var våken ute i stua. Formen var vel ikke sånn helt på topp, men heller ikke så ille.
Frokosten kom på bordet og ble sittende å skravle der en god stund før det gjort noe forsøk på komme videre. Vi hadde diskutert tidligere at vi skulle se på noen blomster, og sånn ble det også. Det var jo ikke noen grunn til å stresse med det for Plantasjen åpnet ikke før kl 12 så det var ikke noe stress.
Det var fult med biler på parkeringsplassen, men vi fant da en plass til slutt. Jeg har siden i fjor hatt to Oliventrær på balkongen, og som overvintret inn, som nå hadde tørket helt inn. I stedet for de ville jeg kjøpe to lavendelplanter, noe som dufter så godt ute på balkongen. Noe annet hadde jeg egentlig ikke planer om å kjøpe, men endte opp med to flotte lys lilla spanske margeritter med hvite potteskjulere til. Anne på sin side handlet nok litt mer, siden hun hadde noen flere potter å fylle enn meg.
Når jeg kom hjem igjen var jeg ganske sliten, og armene mine verket ganske mye… Jeg tok meg en smertestillende og satte meg ned en stund å slappet av innen jeg gjorde klart å fikk satt blomstene ut på balkongen. De hvite trebuttene jeg hadde oliventrærne var litt øye for lavendelplantene, men jeg nok en potte å satte på hode i bunnen og så en skål på toppen og vips så kom de opp akkurat så mye som de skulle. De spanske margerittene satte jeg bare på et lite bord jeg har der. Hadde tenkt å ha den ene oppe på det største bordet, men der får den ikke noe sol.
Resten av kvelden har jeg bare sittet å sløvet, og halvsovet… Nå sliter jeg med å holde øyelokkene oppe så jeg tenker at det beste er å komme seg under dyna for å få litt søvn. Ønsker alle en riktig god natt.
Det har blitt lite blogging i dag, for jeg har ikke vært alene før nå i kveld… I går fikk jeg besøk av Anne på ettermiddagen siden vi skulle ned på Olsen restaurant og bar på Bryn senere på kvelden. Vi slappet av i forveien med litt Mojito før vi laget oss en deilig kyllingsalat. Etter middagen satt vi i stua å så litt på tv til det var på tide å dra avgårde.
Vi gikk ned og tok t-banen til Brynseng og så gikk vi derfra bort til Olsen.. Jeg er glad for at vi var tidlig ute, for det var ikke så mange sitteplasser. Det satt to par ved et 6 mannsbord, og vi fikk sitte sammen med dem. Det tok litt tid innen Jørn Hoel kom på scenen, men når han gjorde det ble det liv :o))
Her ble det en liten pause i konserten, for unge Hoel spilte så intenst på gitaren at strenger røyk. Han skylte lit på alle de heftige damene i salen, hehehe!!
(Bilde tatt av Anne Paulsen)
Jeg hadde ikke min vanlige telefon med meg, for jeg hadde brukt den til å streame film på Netflix å den ble helt utlandet… Jeg rakk derfor ikke å lade den opp igjen, og iPhonen jeg hadde med tok dessverre ikke noe gode bilder i mørket. Derfor var det Anne som ble dagens fotograf, og i mørket som var syntes jeg hun gjorde en bra jobb jeg :o))
Jørn Hoel hadde ingen problemer med å få med seg publikum, da han spilte alt fra Latinolåter til litt roligere ballader fra 80 tallet. Vi sang med å danset med det beste vi kunne, om det var så veldig vakkert betviler jeg men det gjordet ingenting. For vi hadde det kjempegøy og storkoste oss til langt ut i de små timer.
Mens konserten pågikk kom først Marian Aas Hansen inn døra, og like etter så jeg mitt store Idol Jace Everett utenfor. Han kom inn litt etter. Det var for at jeg viste at han skulle komme at vi var der. Dessverre så ble gleden noe mindre, da det viste seg at han ikke skulle synge i det hele tatt. På hans hjemmeside så informerte han at han skulle opptre der, og det var også den informasjonen jeg fikk da jeg ringte. Han kom veldig sent og jeg regner med at det var årsaken til at han droppet å opptre. I stedet ble han sittende et par bord bortenfor oss, hvor han tok noen øl med sitt følge.
Det var trist at vi ikke fikk høre han synge, men jeg hadde ikke noe i mot å sitte å kikke på han heller :o)) Hadde han ikke vært i følge med så mange mennesker, ville jeg kanskje ha forsøkt å tatt en prat med ham.
Det ble kanskje litt mye av det her utover kvelden, så vi ble ganske ekstra varme i kindene og veldig blide, hihihi!! Jeg pleier vanligvis å ta noen øl på sånne konserter, men i går tenkte jeg at det var greit å ta noe som ikke fylte sånn opp i magen.
Vi ble på Olsen nesten til det var slutt, og da lurte vi litt på om hvordan vi skulle komme oss hjem. Det løste seg heldigvis ganske fort, for da vi kom utenfor kom det en ledig taxi med en gang og vi var hjemme igjen i løpet av noen få minutter. Jeg var glad jeg hadde vært nede å hentet sengetøy til Anne før vi dro, så det var bare å slenge på sofaen så var det klart. Vinja kom sprettene opp i senga mi med en gang jeg la meg, og da jeg sovna lå hun inntil magen min i fosterstilling å malte høyt.
Da jeg var oppe på Manglerud senter i går, slo det meg at det var det samme der som det var på Oppsal. De fleste menneskene som ruslet rundt der, var mennesker med rullator, stokk og som hadde levd et langt liv. Så var det noen få sånn midt i livet, som meg selv. Det var ikke særlig mange unge mennesker der, og nei de var ikke på skole for det var ikke så tidlig på dagen jeg var der.
På en krakk satt et eldre ektepar å kikket på de som gikk forbi, og de småpratet litt med hverandre. De holdt hverandre i hånden å så nesten litt forelsket ut. Jeg sto å observerte dem mens jeg sto i ventet på å betale i en av butikkene. Før jeg rakk å betale reiste han seg opp, og så hjalp han henne på bena som var litt mer ustø. Deretter gikk de hånd i hånd mot utgangen ❤
Jeg ble plutselig overveldet av savn etter mine foreldre, som ikke lever lenger dessverre. De var nok ikke av den typen som gikk å holdt hverandre i hånden, men de var glad i hverandre. Pappa døde i november 2000 og mamma i juni 2006, men innen det rakk de å være gift i nesten 52 år. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg var som fikk akkurat dem til foreldre, og vokste opp i et trygt og godt hjem fylt med kjærlig og glede. Jeg tenker på dem hver dag, og savner å kunne snakke med dem å spørre dem til råds. De hadde ingen utdannelse annen enn livets erfaringer, men var kloke og viste svaret på det meste ❤
Da jeg var ute med litt søppel etter middagen, tok jeg med meg mobilen og knipset litt bilder av noen av de blomstene som har kommet rundt om i bedene i nærheten av blokken min. Det er grønt å fint over alt, og sommerfargene har kommet på blomster og busker. Det er så vakkert over alt ❤
Jeg legger ved noen av bildene jeg tok, så kan dere få se litt av blomsterprakten :o))
Min kjære havehortensia kommer for fult også i år… Da vi hadde dugnad i mai, var det flere som kommenterte at den der kan tas opp for den er død. Jeg informerte dem om at så var ikke tilfelle, og at den ville komme tilbake om ikke så lenge. Se på den nå, hvor kraftig å fin den er. Den har ikke satt knopper enda, men det er nok ikke lenge før de dukker opp heller ❤
Det var ikke like varmt ute i dag som det har vært de andre dagene. Solen skinte nok fra en relativt blå himmel, men det blåste ganske bra så det ble litt kjølig. Det var allikevel deilig å komme seg ut av døren å få rørt litt på seg. Jeg var ganske stiv i kroppen, men etter å ha fått gått litt rundt så ble det mye mye bedre.
Jeg ble litt irritert på hjemmesykepleien da jeg kom ut i gården for å hente bilen. Nok en gang hadde de parkert to biler ved gresset rett bak garasjeanlegget, noe som gjør det ganske vanskelig å rygge ut. Det gikk akkurat denne gangen, men det er ekstremt irriterende at de ikke kan finne andre steder å gjøre av bilene sine. De gjør en viktig jobb, og må ha bil med da de har ansvaret for et stor område. Allikevel så syntes jeg at de bør bruke hodet litt å forstå at de ikke kan parkere der det måtte passe dem. Jeg har snakket til dem ved flere anledninger, så det neste blir vel å ringe ned på kontoret til sjefen å klage!!
Jeg dro først opp til fysioterapien, men hun jeg pleier å bruke var syk i dag. Jeg snakket med henne som driver stedet, og hun tok i mot henvisningen min å noterte navn og telefonnummeret. Så kommer “Elin” til å ringe meg når hun er tilbake på jobb til mandagen. Det er jo sånt som kan skje, men nå har jeg iallefall hvert der så ballen er i gang.
Etterpå dro jeg opp til Manglerud og til fotpleien for å bestille time der. Kristin som jeg vanligvis har pleid å bruke hadde fullboket helt frem til ferien sin 01.07., så hun kunne ikke ta meg. Jeg fikk i stedet time hos Ragnhild, som jeg har hilst på tidligere den gang de hadde lokaler på Oppsal. Hun hadde også ganske fullt, men det var en time ledig den 21.06. kl 10, og den tok jeg med en gang. Det skal bli så godt å få bli dullet litt med, så jeg gleder meg vilt til timen min :o))
Til 17. mai kjøpte jeg dette hvite lys-fatet oppe på Plantasjen, og til det kjøpte jeg kubbelys i rødt, hvit og blått. Det ble superfint, og jeg har hatt dem stående helt til nå. Jeg har ikke hatt noen lys-glass som jeg syntes passe på fatet, og har faktisk lett etter det i et stykke tid. Når jeg var oppe på Manglerud i dag stakk jeg innom Nille, og der sto noen som passet midt i blinken :o) På det midterste glasset står det Truly Madly Deeply, og på de to på hver side står det And They Lived Happily Ever After. På andre siden er det et mønster i form av noen grener/kvister. Ordentlig fine syntes jeg at de er :o))
På veg hjem dro jeg innom Bryn-senteret og Meny for å handle inn litt til i morgen. Anne kommer hit for å spise middag, før vi skal på konsert. Vi bestemte at vi skulle steke opp noen kyllingbiter og ha det sammen med salat. Jeg kjøpte også loff, som vi skal riste i brødristeren og smøre hvitløksmør på. Å, jisses jeg blir sulten bare av å skrive om det… Så godt at jeg får vann i munnen :o))
Det å være på farten å gå omtrent fra morgen til langt ut på ettermiddagen blir man sliten av, iallefall nå som formen ikke er så bra fra før av. Det gjorde veldig godt for bena mine å få gått litt, for det har ikke blitt så mye av det etter at jeg ble sykemeldt. Jeg hadde først tenkt til at jeg skulle ta det litt med ro i dag, men så er det noen ting jeg må ordne i dag så da blir det ut av døra om ikke så lenge.
Først skal jeg ta meg en tur opp til fysioterapeuten jeg har brukt tidligere ved plager i nakken, for å bestille en time. Jeg har fått henvisning fra legen til nye behandlinger, og det er greit å begynne med behandling så raskt som mulig. Selvsagt kan jeg jo bare ringe for å bestille time, men jeg syntes det er greit å dra dit for å snakke med dem/henne i person :o)) Får bare krysse fingrene for at jeg får time ganske raskt!
Når jeg har vært hos fysioterapeuten skal jeg dra opp på Manglerud for å bestille time til fotpleie… Tidligere har jeg gått her på Oppsal hvor jeg bor, men da senteret ble revet valgte de å flytte til Manglerud. Bygningen de holdt til i står fortsatt, og de kunne ha fortsatt men valgte å flytte. De har mange eldre kunder som er dårlig til bens, og det ville og er vanskelig for dem å komme seg dit. Jeg har ikke vært hos dem etter at de flyttet, så det skal bli spennende å se hvordan de har fått det. Det skal også bli deilig å få noen andre til å ta vare på bena mine igjen 😄
Nå skal formiddagskaffen nytes og så kan jeg komme meg ut av døra :o))
I ettermiddag hadde jeg litt katnip i to av lekene til kattene, og som vanlig ble de helt ville å koste, sleikte og ville ikke gi slipp på lekene sine. Lukten av katnip’n satt seg i gulvet, og Vinja lå å vrei seg fram og tilbake over plassen. Det var helt klart at de koste seg glugg ihjel :o))
Selv har jeg tilbrakt dagen sammen med Anne, og vi har vært ute å gått i flere timer. Da jeg endelig kom hjem var jeg helt utslitt, og hele kroppen verket. Jeg sank ned i godstolen, hvor jeg lukket øynene i ca 30 minutter. Det gjorde godt og jeg følte meg litt bedre med en gang :o))
Da jeg kom hjem satt pusene rett innenfor døra å ventet på meg, og de syntes nok at at mamsen hadde vært litt lenge borte fra dem. Hehehe, det som bekymret dem mest var nok at det var mer eller mindre tomt i matkoppen deres :o)) Skjer det mens jeg er hjemme så stresser Vinja noe enormt, og løper mellom kjøkkenet og stura mens hun mjauer høyt. Skulle jeg ikke skjønne hva hun mener, så hopper hun opp i fanget mitt å stikker snuten opp i ansiktet mitt mens hun beklager seg høylytt… Akkurat nå ligger de rett ut å tar seg en kveldslur, før de skal legge seg å sove for kvelden :o))
Tror jeg skal følge deres eksempel, for jeg er ganske sliten og trøtt selv 💤💤💤
I forrige uke var jeg med på en sommerchallenge hos Carina, som har den fine bloggen Den rutete skjorta. Kjenner du henne ikke kan du stikke inn å lese bloggen hennes HER :o)) Challengen gikk ut på å fortelle om minner fra sommeren som barn og voksen, musikk som ga sommerfølelser, og favoritt sommerklær. Å tenkt, jeg var den heldige vinneren, og i dag kom altså en pakke til meg i posten :o))
Jeg pleier aldri å vinne noen ting, så det var ekstra gøy at det ble meg :o))
Jeg blir som et lite barn igjen når jeg får pakke, om det er i posten som nå eller til bursdag og jul. Det er alltid like spennende, og fantasien løper løpsk for å tenke ut hva som kan befinne seg inne pakken. Man har bare lyst til å rive den åpen, for å tilfredsstille nysgjerrigheten :o))
Sammen med gaven lå det også med et kort i min favorittfarge, og med denne fine hilsenen fra Carina inni… ❤
Spenningen stiger….. 😍
Inni pakken lå disse to flotte gavene, en deilig skrubbehanske til bruk i dusjen og et hjerteskilt med fin tekst :o)) Jeg har allerede funnet ut hvor jeg skal henge det, men jeg skal vente til veggen er malt.
Jeg har gledet meg til dagen i dag en god stund nå, og det var for at jeg skulle møte å være sammen med niesen min Linda noen timer. Hun, samboeren og sønnen skulle inn til Oslo for å besøke AniCura Dyresykehus Oslo med hunden Lykke, som har vært veldig syk og har hatt vondt i potene sine en stund. De er ikke kjent i Oslo, så de valgte derfor å dra så de var tidlig ute.
Dyresykehuset ligger på Tåsen, og det tar ca 15 – 20 minutter å kjøre dit fra meg, hvis det ikke er noe trafikk. Det gikk veldig radig hele veien, men jeg holdt nesten på å kjøre feil når jeg kom mot Tåsen men så det i siste liten. Det verste var at jeg hadde på GPS’n også, og enda var det så vidt jeg surra med veien. Linda og Torgeir hadde allerede kommet og var borte i parken så jeg gikk dit for å møte dem :o))
Dette er altså min flotte niese Linda, som er 6 måned på veg med en ny verdensborger. Jeg er så glad for at hun gjerne ville tilbringe dagen sammen med meg, for vi bor jo såpass langt unna hverandre at vi sees veldig sjelden. Hun på Vestlandet og jeg her i Oslo så sier det seg selv at vi ikke akkurat kan bare kan stikke bort til hverandre, for en kopp kaffe når vi måtte ønske det. Knis, vi ble litt opprømte en periode der vi satt, og årsaken til det var at Sivert Høyem jogget forbi oss 4 ganger. Vi ble enig om at det ikke var for at han trengte å komme i form, nei det var for at vi satt der, hihihihi!!
Siden det var god tid til Lykke skulle inn til veterinæren, hadde vi masse tid til å være ute i parken. Himmelen var blå og solen skinte så det var en herlig dag å være ute på, men det blåste ganske kraftig. På et tidspunkt så ble det dannet en skikkelig virvelvind, som først så ut til å komme rett mot der Linda og jeg satt. Så plutselig endret den retning å virvlet over gaten og tok noen runder på en grusplass før den oppløste seg igjen.
Det ble etterhvert litt kjede for både hunden og 5 åringen, så bestemte oss for å gå rundt parken og idrettsannlegget. Det var jo da vi oppdaget en fin lekeplass på toppen som helt klart hadde vært mye mer gøy for 5 åringen enn den kjedelig krakken. Det var fortsatt litt tid igjen, så vi satte oss ned en stund sånn at det ble tid til litt lek og morro.
Det blitt ventetid før Lykke og Linda kunne gå inn til veterinæren for undersøkelse, og da det var tid for dem å gå inn gikk de andre to ut en stund mens jeg ble sittende igjen på venteværelset. Mens jeg satt der å ventet kom en kollega, som også var der med sin hund. Vi pratet litt før han måtte videre.
Det ble en trist avslutning hos veterinæren, for hun kunne ikke gjøre noe for Lykke å anbefalte at hun skulle få sovne inn… At dette kunne bli resultatet av dagens besøk var de jo klar over, men håpet ikke ville skje. Lykke skal nå være med dem på en liten ferie, og skal de kontakte sin egen veterinær når de kommer hjem igjen. Jeg fikk helt klump i halsen når Linda kom ut og fortalte dette… Det gjør vondt langt inn i hjertet når kjæledyra våre blir syke, og noen ganger er de så syke at det beste er at de får slippe…
Etter at vi var ferdig hos veterinæren var vi alle fire veldig sultne, og da det lå en Peppes Pizza på andre siden av parken ruslet vi dit. De hadde desverre ikke noen border som vi kunne sitte ved, så vi kjøpte pizza og brus å gikk tilbake til parken å spiste den der. Etter at vi hadde spist sa vi farvel til hverandre og dro hver vår vei. Litt vemodig å ta farvel, og jeg kjenner litt på at jeg savner dem 💖
