Det har ikke blitt noen tur til Østensjøvannet i år, før nå… På lørdagen var jeg å klippet og farget håret mitt, og siden jeg ble ferdig før tiden bestemte jeg meg for å å ta meg en tur. Dels for at det er en fin tur, og så har jeg godtatt en utfordring fra en FB venn. Det går ut på å legge ut et nytt naturbilde vær dag i 7 dager og utfordre en ny FB venn hver dag til å gjøre det samme. Normalt er jeg ikke så happy for å være med på mange av disse tingene folk spør meg gjøre, men dette var en oppgave jeg likte.
Jeg hadde mange bilder å ta av fra før, men jeg hadde litt lyst på noen høstbilder siden det er den tiden vi er i nå. Etter flere dager med tåke ble lørdagen en fantastisk dag, og jeg fikk tatt mange bilder å fikk en fin tur.
Da jeg parkerte bilen på P-plassen møtte jeg nærmeste naboen, og vi endte opp med å gå litt sammen etter jeg hadde fått tatt bildene mine. Jeg har ikke lagt ut dette bilde, men kanskje jeg gjør det i løpet av disse 7 dagene. I dag var det min 4 dag.
Når ukjente nummere dukker opp på loggen til mobilen min er det svært sjelden at jeg ringer tilbake. Jeg sjekker om nummeret er oppført hos 180.no, og er det ikke det så legges det automatisk til blokkeringslista. På onsdag i forrige uke så dukket et sånt nummer opp og det var selvsagt ikke listet noen steder. Innen jeg rakk å legge det på blokkeringslista ringte noen fra nummeret på nytt. Av en eller annen grunn kjente jeg på meg at jeg burde ta samtalen, og jeg gjordet også det.
I andre enden var det en kvitrende blid dame som fortalte at hun ringte fra Kripos…. Min første tanke var at, hva i all verden har jeg gjort nå og hjernen min jobbet på høygir for å tenke igjennom om jeg kunne ha gjort noe som fikk dem til å kontakte meg. Selvsagt så har/hadde jeg ikke gjort det, så tanken var egentlig helt absurd. Telefonen hadde ingenting med meg å gjøre i det hele tatt.
Nå er det sånn at jeg har en fetter som for mange år siden helt har meldt seg ut av samfunnet og familien våres. Ingen har hørt noen ting fra ham på mange år, og det er nok flere av oss som har tenkt på han å lurt på hvor han er nå. Det vet vi nå i alle fall!!
Det var ham damen fra Kripos ringte om… Det viste seg at han de siste årene var bosatt i Benidorm i Spania, og i forrige måned hadde han vært om bord på cruiseskipet Sovereign Valetta. Mens båten var utenfor Italia hadde han dødd av naturlige årsaker i lugaren sin. Kripos hadde fått i oppgave å finne pårørende for å melde fra om dødsfallet. Nå var det sånn at foreldrene var døde for flere år siden, han har aldri vært gift eller fått barn og derfor var det vi søskenbarna som ble det nærmest han hadde av familie.
Etter at de hadde lett litt var det meg de fant, og informerte om hva som hadde skjedd. Jeg må innrømme at jeg ble helt satt ut, og ikke helt viste hva jeg skulle gjøre. Min første tanke var at vi må jo få ham hjem til Norge, men man skal aldri ta sånn viktige beslutninger før man får tenkt seg om å få roet seg litt ned. Dessuten kunne jo ikke jeg på bakgrunn av alle søskenbarna ta en sånn viktig avgjørelse.
Jeg måtte kontakte UD for å få litt mer informasjon, men det nummeret jeg fikk oppgitt fra Kripos var det helt umulig å komme igjennom på. Heldigvis sende Kripos meg en mail med den informasjonen de hadde, og der sto det et annet nummer som jeg fikk kontakt med en veldig hyggelig kar. Han sa at jeg måtte ta kontakt med min fetters spanske forsikringsselskap AXA, men innen jeg rakk å ringe dem så tok de kontakt med meg i stedet. Damen snakket ikke sånn veldig godt engelsk, men bra nok til at vi forsto hverandre. Med en gang jeg bekreftet at jeg var den jeg var, spurte damen hva vil du at vi skal gjøre med fetteren din. Jeg måtte jo bare si at det hadde jeg ikke tenkt på enda, og at jeg ikke engang hadde rukket å informere resten av familien. Vi ble til slutt enig om at hun skulle ringe meg igjen dagen etter….
Resten av kvelden ble brukt til å ringe rundt til de søskenbarna jeg fikk tak i for å høre hva de mente vi skulle gjøre. Det ble en lang kveld i telefonen, og på slutten var det klart at alle mente at det beste var at han ble begravet i Spania hvor han hadde fast bostedsadresse. Med hånden på hjerte så syntes jeg det var veldig merkelig å skulle behøve å være med å bestemme, hva som skulle gjøres med kroppen til en person ingen av oss hadde sett på mange år.
Neste dag ringte damen fra AXA forsikring tilbake, og etter et par forsøk forsto hun at fetteren min ikke skulle fraktes til Norge men begraves i Benidorm. Jeg måtte virkelig jobbe litt for at hun skulle forstå det. Forsikringsselskapet skulle betale frakt av kroppen fra Italia tilbake til Spania, noe hun hadde bekreftes dagen i forveien. Jeg spurte ikke engang om de ville ha betalt for frakt til Norge, bare for at jeg var redd for at hun skulle misforstå hvorfor jeg spurte.
Siste ord er vel ikke sagt i denne saken, og jeg regner med at dødsattest og andre dokumenter på et eller annet tidspunkt vil dukke opp.
Toseteren i stua er Ronja’s favorittsted nummer 1… Der krøller hun seg sammen som en ball, eller strekker seg ut i sin fulle lengde. I går lå hun å blottet magen opptil flere ganger, samtidig som hun kikket bort på meg. Hun måtte jo følge med på om jeg så på henne og fulgte med i hva hun drev på med :o))
Søsteren derimot skal absolutt ligge oppe i sengen sammen med meg når jeg skal sove… Når jeg har gjort meg klar til å legge meg, og går rundt å slukker lysene løper hun foran meg å hopper opp i senga. Der strekker hun seg ut i hele sin lengde å ligger å kikker på meg. Noen ganger flytter hun seg når jeg kommer, men så er det andre ganger hvor jeg må løfte henne vekk. Det liker frøken Lillepuzdatter lite!!
Når jeg våknet til morran i dag var jeg så stiv i nakken at jeg var litt svimmel, men jeg tenkte at det ville gi seg utover dagen. Det har ikke helt gjort det, og det er vel for at nakken fortsatt er ganske stiv. Jeg har nok antagelig ligget litt forkjært i natt, og mer skal det jo ikke til. Når alt det er sagt så er det jo ikke så ille at jeg går rundt å sjangler, nei da…, det er mer at jeg føler at jeg er litt surrete å at hode ikke er helt på plass. Hehe, noen vil kanskje dra på smilebåndet, for litt surrete er jeg vel ellers også :o))
Jeg har sutret en del over at jeg ikke kommer med bussen om morningen, men det skal jeg ikke klage på i dag. Litt sent ute var jeg, så jeg trodde at jeg skulle få fryktelig dårlig tid, men da jeg nærmet meg bussholdeplassen så kom det først en buss som hadde mange ledige ståplasser. Rett i baken på den kom jammen en til med like mange ståplasser, for det er det som gjelder. Når bussen kommer til min holdeplass er det stort sett aldri en sitteplass å oppdrive, men akkurat det gjør ikke så veldig mye. Så i dag kunne jeg faktisk velge hvilken buss jeg skulle gå på, og ikke var det kø bort til t-banestasjonen heller. Trodde ikke at det var mulig jeg :o))
I morgen må jeg opp litt tidligere, for da skal jeg være på RøhneSelmer senest kl 8 for å levere bilen inn til skifte av dekk. Jeg kan sitte å vente til bilen er ferdig, men jeg tar ikke den sjansen i tilfelle det blir noen forsinkelser. Vi har morgenmøte kl 08:45 å da må jeg være på plass. De tekster meg alltid når bilen er ferdig, så da kan jeg dra opp å hente den litt senere på dagen å kjøre den ned til byen.
I går holdt jeg på i et sett fra jeg sto opp, og til litt ut på dagen…. Jeg skulle ha besøk at Anne på kvelden, og innen hun kom ville jeg gjerne ha vasket ned badet. I tillegg skulle jeg også ha gjort rent resten av huset, men siden forkjølelsen min var tilbake for fult orket jeg ikke det. Badet fikk en grundig vask, mens resten av heimen ble støvsuget for det meste at de kattehårene som lå her og der.
Jeg måtte senke litt på kravene hvis jeg skulle orke å ha besøk i det hele tatt. So what om det var litt støv her og der, for vi satt for det meste på kjøkkenet alikevel.
Det er ikke så mange løv igjen på trærne lenger, men det er veldig sterke og fine farger på bakken å de igjenværende plantene som ikke har visnet enda. Enkelte busker nede i skråningen på nedsiden av blokkene har røde og hvite bær, noe som er et flott skue :o))
I mens jeg holdt på å ordne på kjøkkenet oppdaget jeg Vinja, som satt ute på vannbrettet og kikket inn på meg. Syntes det var et fint motiv der hun satt å kikket igjennom hjertebøylen som holder eføyen på plass. Hun er en nydelig liten skøyer :o))
Anne kom ved 15 tiden, og da var jeg akkurat ferdig med det som skulle gjøres. Ettermiddagen og kvelden var satt av til å fargelegge, men først hadde vi noen småting å ordne til Londonturen. Vi måtte ordne med et Oyster reisekort til meg og togbilletter til å fra flyplassene. Vi flyr fra Oslo til Gatwick på morningen, og fra Heathrow til Oslo på kvelden. Det hele kom på litt i overkant av 1.500,-. Jeg har ikke tenkt så veldig mye på reisen hittil, men nå som alt er på plass kjenner jeg at tankene om å komme tilbake igjen kommer inn i hode mitt hele tiden :o))
Når billettene var på plass dro vi fram tusjen, fargeblyanter og fargebøker å satte oss godt til rette ved kjøkkenbordet. Siden det var Halloween hadde jeg kjøpt inn litt godterier som vi skulle kose oss med. Jeg viste jo at det ikke ville være plass på kjøkkenbordet il noe annet enn det vi skulle jobbe med, så derfor hadde jeg vært nede i kjelleren å hentet et lite kafébord som jeg plasserte inntil kjøkkenbordet.
Vi satt med fargeleggingen i et par timer inntil det var på tide å begynner med middagen. Anne hadde lagt inn ønske om Lasagna, noe jeg ikke har spist eller laget på mange år. Det ble ikke helt fra bunnen, men en pakke fra Toro. Lasagnan ble god alikevel den. Ved siden av ble det ruccula med fetaost og tomater.
Det var også finale i Stjernekamp i går kveld, og det bare måtte vi ha med oss. Vi har sett alle programmene, og jeg har heiet på Trine Rein hele veien å håpet at hun skulle gå av med seieren. Dessverre så gjorde hun ikke det…. Maria Haukaas Mittet er jo fantastisk god i alle sjangerne og klarer jo alt med glans, så jeg er ikke overrasket over at hun vant. Alikevel så syntes jeg Trine Rein har vokst som artist igjennom serien, også hun har mestret godt de tingene hun har måtte gjøre. Jeg likte spesielt godt den nye låten hun fremførte i går kveld. Den vil dessverre ikke bli gitt ut, så skal jeg høre den igjen må jeg gå på en av konsertene hennes.
Etter at Stjernekamp var over gikk vi tilbake til fargeleggingen igjen, og ble sittende med det frem til klokka nærmet seg 01:00 å Anne pakket sammen for å dra hjem.
I dag har jeg vært en snartur borte på Plantasjen og kjøpt høstlyng til balkongkassene mine å et par kvaster med granbar til graven. Jeg dro rett ned på gravlund med en gang, men før jeg kunne legge på granbar måtte jeg dra opp noen gigantiske sølvkranser. De var blitt noe helt vanvittig store, og man kunne nesten ikke se Erika’n som jeg satte ned for noen uker siden. De kunne helt klart å stått en god stund til, men jeg følte at det var på tide å ta dem opp nå.
Når jeg kom hjem fjernet det som var igjen av sommerblomstene i balkongkassene å satte ned lyngen jeg hadde kjøpt. Jeg fikk av mye av jorden rundt røttene på sommerblomstene, men jeg plantet ikke de nye men lot dem stå i pottene sine. De fikk en god dose med vann til slutt, og det skal jeg fortsette å gjøre frem til kuldegradene kommer. På den måten holder de seg fint en god stund fremover.
Nå følger jeg finalen i “Alt for Norge”, noe jeg ikke har fulgt så nøye denne sesongen akkurat. Jeg datt litt av for noen programmer siden, men syntes at jeg ville ha med meg siste programmet for å se hvem som får møte sin norske slekt. For noen sesonger siden var en av deltakerne i slekt med meg på min biologiske fars side.
