Arrrrrrrgh disse appene

Tidligere her i høst var jeg nødt til å fornye kortet mitt hos Norsk Tipping, og da fikk jeg samtidig ny pinkode…. Det pleier ikke å være noe problem, og jeg vet ikke om det var årsaken til at jeg fikk problemer litt senere.

Jeg har hele tiden levert lotto og extra på nettet, men så tipset en venninne meg om at jeg kunne laste ned app’n til Norsk Tipping. Det var jo mer praktisk, for da kunne jeg jo levere når jeg ville uavhengig om jeg hadde en pc i nærheten. Så er det jo sånn at ting går jo aldri helt etter boka når jeg skal gjøre noe, arrrrrrgh!!

Da jeg skulle logge meg på denne nye flotte app’n så fungerte ikke den nye pinkoden… Jeg forsøkte å logge meg inn litt for mange ganger, og klarte til slutt å blokkere megselv. Jeg fikk beskjed om å kontakte Buypass for å ordne opp, men somlete som er jeg er så ble hele saken liggende brakk helt til denne uka. Da fikk jeg endelig ut fingeren å ringte dem, og det eneste jeg måtte gjøre var å avinnstallere buypass app’n for så å innstallere den igjen. Da ba jeg om å få en avblokkeringskode, og tenkte i mitt stille sinn at det kommer vel til å ta en evighet. Årsak, den ble sendt i posten… Nei, da den datt ned i postkassen i dag og denne dama har fått endret pinkoden å app’n fungerer perfekt.

Jeg passet da på å levere ukas lotto, så får vi se om jeg har hellet med meg på lørdagen… Alle størrelser på beløpet er velkomment, men jeg håper jo at det skal være x-antall siffer i beløpet :o))

SÃ¥ altfor tidlig


Hvert år håper jeg på at julepynt og julelys i gatene skal komme litt senere enn de gjorde året før, men det skjer jo ikke vettu… Altskens julevarer inntok butikkene for flere uker siden, og mot min vilje ble jeg jo litt lett revet med å begravde meg blant nisser og annen julepynt :o))


(http://www.demotix.com – bilde tatt i Regent Street, London, 13 November 2012 av Paul Brown)

Når jeg var liten, for mange år siden, så var det sånn at julelysene i gatene ble tent til 1. advent. Da var det tradisjon her i heimen at vi reiste ned til Oslo sentrum for å se dem bli tent på kvelden, og så ruslet vi igjennom bygatene å kikket på lysene og på de dekorerte butikkvinduene. For ei lita jente var dette noe helt fantastisk, og jeg var helt fasinert av nissene som beveget seg. Vi måtte alltid ned til Steen og Strøm for de hadde den flotteste julepynten. Det var tider det, når julepynten bestod av festlige nisser i røde klær, reinsdyr og juletog som kjørte på kryss og tvers igjennom utstillingen, mimre mimre….!! Det var nok ikke sånn, men jeg husker at det snødde hver eneste gang, noe om nesten gjorde hele opplevelsen magisk :o))

Hva er det nå, helt elendig om jeg skal være helt ærlig!! Lite som minner om jul i mange utstillingsvinduer :o((

I dag jobbet jeg til kl ble nesten 17, og da var det allerede blitt ganske mørkt ute… Da jeg gikk nedover Brugata oppdaget jeg at de allerede har hengt opp julelysene mellom husene, og det er jo alt for tidlig…. ca 14 dager. Tenkte først å ta en bilde av pynten, men så hadde jeg fotoapparatet mitt langt nede i vesken. I det strøket der har ikke jeg lyst til å åpne vesken å rote rundt, for det er så mange ranere som reker omkring. Derfor ble det ikke noe bilde.

Når jula endelig er her så kommer nok denne dama til å nyte høytiden, og all irritasjonen over at pynt og lys kom for tidlig er glemt for lenge siden :o))

Ha en fortsatt fin kveld :o))

Alltid på jakt

Jeg har vært på jakt etter en ny lommebok lenge nå, men jeg finner ingen som jeg liker… Det er alltid noe galt med alle de jeg finner rundt om i butikkene, og det gjelder i alle prisklasser.

Hvis du spør meg hvordan den perfekte lommeboken skal se ut, så kan jeg ikke fortelle deg det. Her går det mer på at når jeg ser den så vet jeg at det er DEN jeg vil ha. Jeg så en i dag som hadde store muligheter, men når jeg åpnet den dalte interessen betraktelig. Når kortene kom på plass var det ikke plass til noen småpenger, og det føler jeg at jeg må ha med meg.

Jakten på lommeboken som bare sier YES, ta meg med hjem, fortsetter…!!

Snart sovetid

Egentlig burde jeg vel ha gått å lagt meg for lenge siden, men problemet er at jeg finnes ikke trøtt. Nå har jeg tatt med meg nettbrettet opp i senga, og da kan jeg bare glid ned under dyna når jeg begynner å bli trøtt.

Jeg var på veg til å ta fram PC'n tidligere i kveld, men så kom Ronja og ville ligge en stund i fanget mitt. Når hun hadde fått nok så ville jeg se på Masterchef og Kakekrigen, for det er alltid like spennende å se hvordan de gjør det. Om det blir bare tull eller nydelig mat eller kaker.

Vinja ville også ha litt kos av mammen sin, og når hun først hadde fått lagt seg godt til rette i fanget mitt hadde hun ikke noen lyst til å flytte seg der fra igjen med det første. På det tidspunktet var jeg så frossen at jeg var bare takknemlig for en ekstra varmekilde, selv om jeg hadde pakket meg inn i varmt teppe og hadde en tjukk jakke på.

Varmen har heldigvis kommet tilbake i kroppen, akkurat i tide til at jeg hompet opp i senga.

Sånn ser det ut når frk Vinja koser seg i mammen sitt fang… Totalt slappings :o))

Vi har fått besøk av sykebilen igjen, og det er nok den eldre mannen et par etasjer opp som ikke er bra igjen…. Håper det går bra med han!

Nå begynner det ene øyelokket å glippe litt så det er på tide å ta kvelden for denne damen, god natt!

Dagens bilde

13 år har gått

På denne dagen for 13 år siden, en grå november formiddag, trakk den flotte pappan min pusten for siste gangen å sovnet stille og rolig inn. På hver side av sengen satt mamma og jeg å holdt han hånden helt til det var over.

Jeg var glad i ettertid at jeg fikk muligheten til å være der da han sovnet inn, sånn at jeg fikk se at de siste timene i livet hans ikke var en kamp. Alt gikk rolig for seg, og det var på mange måter så godt oppe i alt det såre og vonde.

Denne flotte fine pappan min var en mann med masse godt humør, veldig morsom, ekspert på ablegøyer, en ordentlig ertekrook, utrolig snill og gavemild. Jeg sitter igjen med så mange flotte minner om han :o)) Venner og bekjente har også bare gode ord å si om han, og mimrer ofte om episoder de husker eller om festlige ting han gjorde.

I gamle dager var det flotte og fargerike blomsterbedd rundt de fleste balkonger, og både min mor og naboen puslet ofte om sine blomster. For å spille naboen et pek lurte han seg ut å plantet et par poteter i beddet hennes, og når det begynte å vokse fulgte han nøye med der hun sto å undret seg over hva hun hadde plantet der. Om den fikk stå der lenge nok til at det ble poteter i jorden husker jeg ikke :o)) Tror jeg kunne fylle en bok med alle historiene om han :o))

R.I.P: f: 18.04.1924 – d: 10.11.2000

Blomst på Kroton :o))

Det er ikke så ofte det skjer, men når jeg kom hjem i sta oppdaget jeg at en ny blomsterstengel hadde vokst seg fram :o)) Blomstene på Kroton er vel ikke av den sorten man står å beunder kanskje, men jeg syntes de nå er fine like vel :o))

Flat som ei pannekake

Tidlig i høst plantet jeg en stor Erika i blomsterbeddet utenfor, som opprinnelig var ment for gravlunden. På det tidspunktet var det litt for tidlig å plante der, og da fikk Erikaen heller plass her hjemme.

En stund nå så har jeg sett at tuster og grener av den har ligget rundt i beddet, pluss at selve planten har blitt flat som en pannekake. Det så også ut til at noen hadde trampet rundt planten, og jeg kunne ikke forstå hva som hadde skjedd.

Litt tidligere i dag åpnet jeg balkongdøren sånn at Frøknene Lillepuzdatter kunne få komme ut å lufte seg litt. Selv satte jeg meg ned med kaffekopen og lesebrillene for å lese igjennom noe jeg hadde med fra jobben. Plutselig hørte jeg dyp mjauing utenfra, og Vinja kom inn i 100 km t. Når jeg tittet ut så jeg jo hvor lyden kom fra, og årsaken til at Erikaen min var blitt så flat og ramponert.

Der lå beileren til pusejentene mine midt oppi den…. Han mjauet for å få oppmerksomheten dems, og når de så ned på han trampet han rundt på Erikaen min. Så la han seg oppi den og gnudde hode og resten av segselv. Jeg kunne jo ikke noe annet enn å le av ham… Erikaen kommer nok til å bli totalt flatklemt innen vinteren kommer, men det er ikke så mye jeg kan få gjort med det!!

Ronja var ikke redd for mjauingen til pusen utenfor, og spratt opp på klatrestativet å satt å kikket ned på han. Hun nesten satt der å ertet han litt, og da holdt han jo bare på enda mer nede i beddet. Den kjærligheta…, den kjærligheta… Stakkars fyr, for det blir dårlig med interesse fra jentene mine siden de er steriliserte!!

Balkongdøra kan få stå oppe en stund nå, for sola har begynt å varme opp vinduene sånn at det begynner å bli litt lunt der ute. Kanskje jeg tar med meg kaffekoppen å setter meg ut en stund!!

Hybelkaninene er ute i kulda!!

Noen ganger vurderer jeg å betale noen til å vaske heimen for meg, for det er noe slitsomme greier…. I dag tok jeg det ikke så veldig grundig for kroppen verket å jeg orket ikke å styre så fælt. Jeg fikk nå i allefall jaget ut alle hybelkaninene mine…. De ble så vettskremte da jeg kom med støvsugeren at de bare stormet ut av heimen, og jeg har aldri sett sånn fart på dem før :o))

Nå har Anne kommet så det er på tide å begynne med middagen, blogges!