Kan ikke fatte at det har gått 3 år allerede, 3 lange år hvor hun ikke har vært her. Snart 9 år siden pappa døde!! Jeg tenker på dem hver dag, og savner dem. Jeg tok med meg noen lys og dro ned på gravlund i ettermiddag å tente lys for henne. Det var blitt overgrodd så jeg rufset og ordnet litt der samtidig. Mamma's fødselsdag er den 27.06., så da får jeg ta meg en tur igjen med mer jord og noen planter til å sette langs kantene.
Jeg tenker mye på hvordan både mamma og pappa døde…. Begge sovnet nok stille inn, men de var veldig syke i lang tid i forveien. Pappa døde av indre blødninger, som de ikke kunne stoppe fordi han var for svar til en operasjon. Mamma hadde lungekreft som tæret henne bort ettersom tiden gikk. En ting er at de du er glad i dør, noe som er veldig trist… En annen ting er at de skal plages over lang tid innen det skjer. Man går å ser på hvordan de har det vondt, men du kan ikke gjøre noen ting med det. Du kan være der og vise at du er glad i dem, noe som selvsagt betyr mye. Både for den som er syk og for degselv. Jeg var hos begge mine foreldre hver dag…alikevel syntes jeg selv at burde ha vært der mere….noe jeg sleit med etterpå. Det hender sånne tanker sniker seg på meg nå oxo…….
